Stereo+ Stereopluss 10/2018 | Page 75

Musikk » BRYAN FERRY Bitter-Sweet BMG EARL SWEATSHIRT Some Rap Songs Sony Music POP/JAZZ Helt siden Roxy Musics storhetstid på 70- og 80-tallet har Bryan Ferry fremstått som en annerledes popvokalist. Så det er kanskje ikke så stor overraskelse at han ble barpianist i den tyske suksess-serien «Babylon Berlin» og at det skulle føre til platen «Bitter-Sweet». Serien som vises på NRK, utspiller seg i Berlins dekadente under- verden i 1929. Bryan Ferry bruker datidens jazz- musikk som rammeverk for nytolkninger av både solomateriell og Roxy Music-klassikere. Slike eksperimenter blir gjerne patetiske, men ikke med Ferry ved roret. Han har klart å skape helt ny sanger av egne klassikere. Hør bare hvor- dan discorytmene i «Alphaville» er blitt omskapt til 20-tallsstemning på dette albumet. Det låter både bedre og, tro det eller ei, mer moderne. Hans tolkning av Roxy Music «While My Heart is Still Beating» fra albumet Avalon viser en mer moden og sårbar Ferry som synger så inderlig at det virker som det gjelder livet. Blanding mellom 20-tall og det moderne blir dessverre et lite lydproblem. Lydteknikeren har nemlig spilt inn Ferrys vokal med nærmikrofon og mye ekko mot et jazzband som føles spilt inn på gamlemåten med en stereomikrofon (er nok neppe det). Det høres veldig kult ut i hodetelefo- nene, men blir for stor kontrast på skikkelig high end-anlegg. SW HIP HOP Det er skittent, rått, forvrengt og støy- ete, men samtidig bra lyd. Det høres ut som en selvmotsigelse, men Earl Sweatshirt har fått det til på dette 25 minutter lange mesterverket. Med poeten Keorapetse Kgositsile som far og trompetisten Hugh «Stimela» Masekela som on- kel har han gode gener, og begge ville blitt stolte fordi han baner helt ny musikalsk vei med dette albumet. Tekstene er ikke en tirade av banneord, men gir heller et bilde av depresjonen han har slitt med: «Bad acid did damage to my mental», «three spliffs had my wing tips clipped». Den ekstremt rike miksen av rytmer, lyder og musikalske samples gjør dette til en moderne oppfølger til Madvilliany fra 2004. Med skitne samples på «Red Water» lager han et rytme- mønster som ville imponert en hvilken som helst jazztrommis. I «Nowhere2go» spiller han sam- plene baklengs og skaper utenomjordisk atmos- fære før det blir en skitten versjon av Motown i «Ontheway!». Mr. Sweatshirt har hele tiden en krystallklar vokal og en tydelig basslinje dypt der nede. Så uansett hvor rotete og skitne samplene er blir miksen ryddig. Han klarer også å gi lydbildet luft selv om han eksperimentere med bredden i miksen. Helt utrolig at han har gjort dette helt på egen hånd. SW MUSIKK LYD MUSIKK LYD 75 Stereo + 10/18