PETTER WETTRE QUARTET
Pig Virus 2.0
Household Records DAA 014
2016
JAZZ. Saksofonist Petter Wettre har forsøkt å selge
musikken sin gjennom en egen app for å nå flest mulig.
Denne gangen går han andre veien. Han gir ut musikken på vinyl. I bare hundre eksemplarer. Prisen blir deretter, hele 850 kroner pluss porto. Selger han alle, vil
han tjene like mye på platesalg som han får i støtte til
utgivelsen. Det kommersielle utgangspunktet er spennende nok, men vel så interessant er det at selve plata
er en nyinnspilling av debutplata Pig Virus fra 1996
med de samme musikerne og musikken. Kvartetten
har ikke spilt sammen på 20 år, men Håvard Wiik på
piano, Terje Gewelt på bass og Per Oddvar Johansen
på trommer er ikke akkurat ukjente navn i norsk jazz.
En link til originalplata er også lagt ved, så det er enkelt
å sammenligne. Det er ikke til å komme fra at originalen var en strålende plate med en ungdommelig friskhet og djervhet som nesten savnet sidestykke for to
tiår siden. Den biten er ikke like hørbar på 2.0, men til
gjengjeld er det noe selvsikkert og bestemt med spillet
til kvartetten denne gang som løfter musikken enda et
hakk. Det høres at musikerne er blitt bedre, og Wettre
selv har mer pondus og kropp i spillet sitt enn for 20
år siden. Det høres på sett og vis ut som Wettre ikke
har noe behov for å imponere lenger. Nå bare gjør han
sin greie med en trygghet som «ungdommen» for 20
år siden kanskje ikke hadde i like stor grad. Musikken
er oftest uptempo moderne jazz, av den typen som
korpskona mi kunne karakterisert som en oppvisning
i skalaøvelser. Selv synes jeg musikken har tålt tidens
tann utrolig godt. Det er veldig tøft, særlig live. Lyden
holder kanskje ikke samme nivå som musikken. Noen
spor er strålende, slik som «The Blissfull Sleep of the
Ignorant», med nydelig kropp på Wettre sin saksofon,
deilig fylde i Gewelts bass, lekkert trommeopptak og
relativt bra opptak av piano, mens andre nærmest
høres ut som om mikrofonene er satt litt for langt unna
instrumentene med litt tynn og uengasjerende lyd som
resultat. Men denne plata kjøper du først og fremst
for å nyte musikken og muligheten til å høre 20 års
musiker-utvikling. RES.
Musikk:
Lyd:
JAZZCODE
Always Different
Jazzcode/Musikkoperatørene NOJAC1608
2016
JAZZ. En del jazzplater kan du bare lese
hvem som er med på for å være sikker
på at dette er bra, og den siste Jazzcodeplata er en sånn. Nå skal det innrømmes
at jeg er like glad i mange av disse musikerne som Donald Trump er i unge, vakre
fotomodeller, men med Bendik Hofseth
på saksofon, Mike Mainieri på vibrafon,
Bruno Råberg på bass, Jørn Øien på piano,
Sidiki Camara på perkusjon og Jazzcodesjefen sjøl, Carl Størmer på trommer, kan
det bare ikke gå galt. Det gjør det definitivt ikke. Komposisjonene til Hofseth
er melodiske og nydelige. Bandet spiller
så lekkert, så lekkert, der både Hofseth,
Mainieri (som hentet inn Hofseth til Steps
Ahead på slutten av 80-tallet) og Øien står
for de fleste solopartiene. Det er kanskje
ikke verdens mest utfordrende jazz, men
det er musikk jeg kan sitte å høre på dag
ut og dag inn og bare nyte. At lyden er
god, er ikke til å undres over, siden plata
er spilt in