Stereo+ Stereopluss 7/2016 | Page 84

Musikk 84

BUSHMAN ’ S REVENGE Jazz , Fritt Etter Hukommelsen Rune Grammofon RCD2185 / RLP3185 2016
TOM ROGER AADLAND Blondt i blondt Dwarf Music / Sony / ATV Music Publishing Scandinavia EMB147765 1 2016
POP / ROCK . Det er mulig Bob Dylan-puritanistene gremmes , men da har de fullstendig misforstått , for Tom Roger Aadland sine nynorske gjendiktninger av den legendariske Dylanskiva Blonde on Blonde er en fest av en plate . Ikke minst på grunn av Aadland sin fantastiske evne til å gi Dylan sine tekster nynorsk språkdrakt . Nå er det ikke første gangen den 52 år gamle haugesunderen gir seg i kast med Dylan . Han ga ut Blod på spora for sju år siden , og også den fikk gode kritikker . Nå er det ikke til å komme fra at Aadland nok er blodfan ( sic !) av Dylan , men både musikalsk , vokalt , arrangementsmessig i tillegg til den nynorske språkdrakta viser at Aadland tør å gi en så ikonisk plate mer enn et lite strøk av egen originalitet . For denne står fjellstøtt på egne bein , og du trenger ikke en gang å ha originalen i samlinga for å nyte en av de aller beste platene jeg har hørt i hele 2016 . Og da har jeg ikke en gang nevnt lyden . Den er pur referanseklasse . Åpent , detaljert , fyldig i klangen og med voldsom dynamikk over hele frekvensområdet . Det kan knapt gjøres bedre . Er du glad i musikk og god lyd er det bare å stemme i med Tom Roger Aadlands versjon av « I want you »: Eg må ha deg , eg må ha det , eg må ha det nett no ! Løp og kjøp . RES .
Musikk : Lyd :
JAZZ . Gitarist Even Helte Hermansen , bassist Rune Nergaard og trommeslager Gard Nilssen progjazzband Bushman ’ s Revenge beveget seg nesten mer mot prog og hardrock enn jazz , men når de nå er tilbake etter en pause med sitt åttende album , har de snudd 180 grader . For « Jazz , Fritt Etter Hukommelsen » er bandets første « skikkelige » jazzalbum , skal man tro dem selv . Likevel er fremdeles målet å utforske linken mellom Wayne Shorter og John Coltrane på den ene siden og elektrisk blues og Jimi Hendrix på den andre . – Og uten å skru alt opp til elleve , som Hermansen sier . Nå er det ikke spesielt vanskelig å høre blues-påvirkingningen , men det er likevel blitt en plate som nok vil glede flere jazz-elskere enn de mest innbitte rockerne . Det er likevel ikke blitt helt « polsk frijazz », og takk og lov for det . Her er det melodiøse temaer og improvisasjon rundt disse som står i sentrum , men der alle tre musikerne får stort spillerom til å leke seg rundt de mer eller mindre avtalte temaene . Fire av de seks sporene er egenkomponerte , mens McCoy Tyner og Albert Ayler står for de to siste . Fans av bandet trenger imidlertid ikke bekymre seg for at bandet har blitt helt soft . Her er det fremdeles trøkk så det holder . Om det musikalsk er blitt en utrolig flott plate , er den nesten enda bedre lydmessig . Her er det pondus i lyden , glimrende bruk av dybde og bredde i opptaket og både gitar , bass og trommer gjengis helt på referansenivå . Dette er en plate du glatt kan bruke som show-off i anlegget ditt for å vise både basskontroll , dynamikk og tredimensjonalitet . Dette er veldig , veldig bra på alle måter , og den finnes til og med på vinyl . RES
Musikk : Lyd :
Stereo + 7 / 16