Musikk »
RAGNAR BLICHFELDT HAUG
Guder og glitter
Tylden ARVE HENRIKSEN
Towards Language
Rune Grammofon
VISEPOP. Det er snart 30 år siden jeg gikk
på skole sammen med Ragnar Blichfeldt Haug,
men bare få år siden jeg oppdaget hans musi-
kalske talent utover det å spille piano. I noen
år har han holdt konserter for det som først
var en liten «menighet» som har vokst seg
større og større, og nå har endelig et platesel-
skap tatt den snart 52 år gamle Holmsbuingen
under sine vinger. Haug er en verbalmitraljøse
av dimensjoner og en ordsmed av rang. Legg
til svært lekre melodier, så er det nesten klin
umulig ikke å trekke sammenligningen med
Ole Paus. En ung sådan. Skal man være streng,
kunne nok plata vært kortet ned med en låt
eller to. Dette er likevel en utrolig spennende
debut med høydepunkter i fleng, som tittellåta,
«Lik i veien» og ikke minst «Alt skal ut». Lyd-
messig er også bra. Særlig vokalopptaket er
bra, og størrelsen på lydbildet er godt definert.
Skal jeg pirke, virker det som om det er lagt på
en ekstra festpukkel i det øvre bassområdet.
Det gjør seg glimrende på hodetelefoner, men i
et skikkelig hifi-anlegg gjør det bassen litt bløt i
det området. Dette er med andre ord ikke plata
du kjøper ene og alene på grunn av lydkvalite-
ten, selv om den er mer enn god nok til ikke å
skremme selv audiofile. Musikalsk er det deri-
mot med et par unntak, en kanonplate. RES. JAZZ/NEW AGE. En av de beste medisinene
mot stress jeg vet om, er å sette på en plate
med Arve Henriksen. Den trompetspillende
stryningen som bor i eksil i Sverige, har en
«sound» på trompeten sin som i hvert fall får
meg til å senke skuldrene uansett hvor slitsom
dagen har vært. På Towards Language har han
med seg sine tidligere «våpendragere» Jan Bang
og Erik Honore. De bidro sterkt til at Chiaros-
curo- og Cartography-platene til Henriksen har
vært blant mine store favoritter i årevis. Der
kan fort denne nye havne også. I tillegg har
Henriksen tatt med seg kona på vokal og ikke
minst Eivind Aarseth på gitar, i tillegg til at han
også bidrar vokalt selv. Som vanlig fyller Hen-
riksen med mer luft enn noen annen trompetist
jeg vet om. Det gir hes klang som sammen med
elektronikaen til Bang og Honore et utrolig
delikat lydbilde. Det er nesten new age-aktig i
sine svevende temaer, men det blir aldri kjede-
lig. Bare dønn lekkert, selv om det nok finnes
de som finner dette litt ensformig. Lydmessig
er det også helt der oppe, med digert lydbilde,
masse detaljer og en nydelig gjengivelse av
klangen i trompeten til Henriksen, mens resten
av arrangementet legger seg som et fløyesmykt
teppe rundt hovedpersonen. Uttrykket balsam
for ørene, har sjelden passet bedre. RES.
MUSIKK
LYD
MUSIKK
LYD
80 Stereo + 5/17