Stereo+ Stereopluss 5/2017 | Page 80

Musikk » RAGNAR BLICHFELDT HAUG Guder og glitter Tylden ARVE HENRIKSEN Towards Language Rune Grammofon VISEPOP. Det er snart 30 år siden jeg gikk på skole sammen med Ragnar Blichfeldt Haug, men bare få år siden jeg oppdaget hans musi- kalske talent utover det å spille piano. I noen år har han holdt konserter for det som først var en liten «menighet» som har vokst seg større og større, og nå har endelig et platesel- skap tatt den snart 52 år gamle Holmsbuingen under sine vinger. Haug er en verbalmitraljøse av dimensjoner og en ordsmed av rang. Legg til svært lekre melodier, så er det nesten klin umulig ikke å trekke sammenligningen med Ole Paus. En ung sådan. Skal man være streng, kunne nok plata vært kortet ned med en låt eller to. Dette er likevel en utrolig spennende debut med høydepunkter i fleng, som tittellåta, «Lik i veien» og ikke minst «Alt skal ut». Lyd- messig er også bra. Særlig vokalopptaket er bra, og størrelsen på lydbildet er godt definert. Skal jeg pirke, virker det som om det er lagt på en ekstra festpukkel i det øvre bassområdet. Det gjør seg glimrende på hodetelefoner, men i et skikkelig hifi-anlegg gjør det bassen litt bløt i det området. Dette er med andre ord ikke plata du kjøper ene og alene på grunn av lydkvalite- ten, selv om den er mer enn god nok til ikke å skremme selv audiofile. Musikalsk er det deri- mot med et par unntak, en kanonplate. RES. JAZZ/NEW AGE. En av de beste medisinene mot stress jeg vet om, er å sette på en plate med Arve Henriksen. Den trompetspillende stryningen som bor i eksil i Sverige, har en «sound» på trompeten sin som i hvert fall får meg til å senke skuldrene uansett hvor slitsom dagen har vært. På Towards Language har han med seg sine tidligere «våpendragere» Jan Bang og Erik Honore. De bidro sterkt til at Chiaros- curo- og Cartography-platene til Henriksen har vært blant mine store favoritter i årevis. Der kan fort denne nye havne også. I tillegg har Henriksen tatt med seg kona på vokal og ikke minst Eivind Aarseth på gitar, i tillegg til at han også bidrar vokalt selv. Som vanlig fyller Hen- riksen med mer luft enn noen annen trompetist jeg vet om. Det gir hes klang som sammen med elektronikaen til Bang og Honore et utrolig delikat lydbilde. Det er nesten new age-aktig i sine svevende temaer, men det blir aldri kjede- lig. Bare dønn lekkert, selv om det nok finnes de som finner dette litt ensformig. Lydmessig er det også helt der oppe, med digert lydbilde, masse detaljer og en nydelig gjengivelse av klangen i trompeten til Henriksen, mens resten av arrangementet legger seg som et fløyesmykt teppe rundt hovedpersonen. Uttrykket balsam for ørene, har sjelden passet bedre. RES. MUSIKK LYD MUSIKK LYD 80 Stereo + 5/17