AKMEE Neptun NAKAMA RECORDS

JAZZ . Moderne jazz kan være en utfordring å lytte til for « utrente » jazzører , men den norske kvartetten Akmee legger inn såpass mye melodiøs tematikk at også jazznoviser burde finne noe å glede seg over . Erik Kimestad Pedersen på trompet , Kjetil Jerve på piano , Erlend Olderskog Albertsen på bass og Andreas Wildhagen på trommer utgjør Akmee , og selv om dette neppe er navn som svært mange vil nikke gjenkjennende til , så er både gruppas komposisjoner og spill på « Neptun » såpass lovende at det nok bare er et spørsmål om tid . Særlig live vil jeg tro denne gjengen har mye å fare med . Musikken spinner mye rundt trompeten som det bærende instrumentet , men de tre andre gis mer enn nok rom til å både leke seg og utforske sine instrumenters egenskaper , i det bandet selv kaller en blanding av komposisjoner og improvisasjoner . Det fungerer aldeles utmerket . Lydmessig er det også bra , om ikke eksepsjonelt . Mens pianoet er flott brettet ut mellom høyttalerne , virker det nesten som om både bass , trommer og trompet står akkurat på samme sted , midt i lydbildet . Her burde det nok vært gjort noe med plasseringen av instrumentene i miksen . Klang , detaljer og dynamikk er derimot veldig bra for alle instrumentene , med en ekstra tommel opp for bass og pianolyd . Akmee er definitivt et spennende nytt bekjentskap i det norske jazzlandskapet . RES .

ENGEGÅRDKVARTETTEN Mozart : Prussian String Quartets Lawo Classics

KLASSISK . Jeg har ofte sagt at den enkleste måten å få folk inn i jazzmusikkens verden er å introdusere dem for melodiøs jazz , gjerne med vokal . I den klassiske musikken fungerer etter min mening kammermusikk og gjerne Mozart på den samme måten . Det har flotte melodilinjer og arrangementer som ikke blir for sære for de som har hørt mest på pop og rock tidligere . Det betyr ikke at verken kammermusikk eller Mozart bare er for nybegynnere . De mer erfarne klassiske lytterne kan nemlig lytte til akkurat den samme musikken og finne glede i nye tolkninger . Denne innspillingen med den fantastiske Engegårdkvartetten burde tilfredsstille både erfarne og uerfarne lyttere til klassisk musikk . Dette er Mozart så melodisk , virtuost og vakkert som omtrent bare han kan , og samtidig som det er en gnist i spillet som tiltaler . Lyden er omtrent slik du vil høre den ved å sitte på femte-sjette rad på en konsert . Du kommer ikke innunder strengene på instrumentene , men får likevel med deg alt av detaljer , klang og dynamikk uten at det høres ut som instrumentene er på steroider . Instrumentene bretter seg også ut i mellom høyttalerne , noe som gjør det lekende lett å følge alle de fire instrumentene og musikerne hver for seg , og ikke minst plassere dem i lydbildet . Sånn skal det gjøres . RES .

Stereo + 5 / 17