Stereo+ Nr 5 - 2017 - Page 68

Hifi » Trinnov ST2-HiFi Dette gjør at målingene blir mer korrekte og at man får bedre faserespons. Den franske fabrikanten har brukt mye tid og ressurser på å skape en korreksjon som gir et tredimensjonalt lydbilde. Deres 2D/3D-lydbil- deteknologi er patentbeskyttet. Så dette er ikke en vanlig equalizer, men et adskillig mer komplisert produkt. For den tekniske interesserte er det bare å lese om den revolusjonerende teknologien på trinnov.com. Men hvordan låter det? Vi testet lyden til ST2-HiFi i to vidt forskjel- lige lytterom. Mitt lytterom er bare 13 kva- dratmeter. Det er bygget som rom-i-rommet med hengende dempeplater i taket. I tillegg har jeg fire diffusorer i første- og andrerefleksjon, DAADs diffusorer/absorbenter i hjørne bak høyttalerne, aktiv bassabsorbent som kjører i motfase på min problemfrekvens 38 hz og rom- korrigerte Paradigm Sub 1. Med andre ord; det skulle være umulig å bedre frekvenskurvene. Men slik var det ikke. Målingen viste store forskjeller mellom de to kanalene og viste også en del desibel som ble utjevnet i frekvenskurven. Det viktigste var at du hørte forskjell. Fra første sekund. Stram i bassen «Shape of You» med Ed Sheeran har et veldig kontrollert lydbilde med hans vokal i midten, mye koring mot hver side og en jevn rytme som ligger litt bakover. Med en gang man skrur på korreksjonen smetter stemmen på plass i midt- en og bassen blir strammet opp. Det viktigste er likevel at det skjer uten noen negative kon- sekvenser. Her mister man ikke dynamikk og klangsignaturen i anlegget blir ikke forandret. Jeg fortsetter med Roger Waters «Deja vu» hvor trommene blir mer kontante og det blir mer rasp og attakk i stemmen. Det kan bli for mye av det gode med den såkalte Precision-innstillingen jeg har lagt inn, men da kan man bare gjøre et annet valg. ST2- HiFi gir deg som nevnt automatisk fem forskjel- lige kurver: Comfort, natural, neutral, precision og monitoring. Så jeg girer om og kjører på med comfort- kurven på Roger Waters. Det blir som å kjøre amerikaner; litt mykere og fyldigere stemme og litt mindre attakk. Dette passer godt til opptak med for mye sibilanter. Jeg setter romkorreksjonen i nøytral posisjon og lar Frank Ocean synge tett på mikrofonen i «Ivy». Stemmen sitter som et skudd i sentrum av lydbildet og låter ekstremt naturlig. Med et så bra opptak bestemmer jeg for å bytte om til monitor-innstillingen og da blir stemmen så nærme at hvis man lukker igjen øynene føler man at man kan ta på Frank Ocean. Med før- steklasses opptak er det bare å skru på denne innstillingen. Thundercats «Show You The Way» er en oppvisning i tromme- og basslyd. Og med kor- reksjonen slått på blir den noen hakk mer presis og stram. I mitt rom er det ikke himmelvide forskjeller i lyden, men nok til at jeg av og til ble forbløffet over forbedringen. Når kontrabassen står alene i åpningen av Victoria Tolstoys «Calling You», er den mye mer naturlig med korreksjon enn uten. Den forskjellen gjør at jeg må klype meg i armen. På R&B-låta til H.E.R. «Every Kind Of Way» er det tydelig at bassen blir skikkelig rettet på i korrigeringen, og det blir plutselig mer bass. Når vokalgruppen The Fairfield Four synger sin 68 Stereo + 5/17