Hifi » Trinnov ST2-HiFi
Dette gjør at målingene blir mer korrekte og at
man får bedre faserespons.
Den franske fabrikanten har brukt mye tid og
ressurser på å skape en korreksjon som gir et
tredimensjonalt lydbilde. Deres 2D/3D-lydbil-
deteknologi er patentbeskyttet.
Så dette er ikke en vanlig equalizer, men et
adskillig mer komplisert produkt.
For den tekniske interesserte er det bare å
lese om den revolusjonerende teknologien på
trinnov.com.
Men hvordan låter det?
Vi testet lyden til ST2-HiFi i to vidt forskjel-
lige lytterom. Mitt lytterom er bare 13 kva-
dratmeter. Det er bygget som rom-i-rommet
med hengende dempeplater i taket. I tillegg har
jeg fire diffusorer i første- og andrerefleksjon,
DAADs diffusorer/absorbenter i hjørne bak
høyttalerne, aktiv bassabsorbent som kjører i
motfase på min problemfrekvens 38 hz og rom-
korrigerte Paradigm Sub 1.
Med andre ord; det skulle være umulig å
bedre frekvenskurvene. Men slik var det ikke.
Målingen viste store forskjeller mellom de to
kanalene og viste også en del desibel som ble
utjevnet i frekvenskurven. Det viktigste var at
du hørte forskjell. Fra første sekund.
Stram i bassen
«Shape of You» med Ed Sheeran har et veldig
kontrollert lydbilde med hans vokal i midten,
mye koring mot hver side og en jevn rytme som
ligger litt bakover. Med en gang man skrur på
korreksjonen smetter stemmen på plass i midt-
en og bassen blir strammet opp. Det viktigste
er likevel at det skjer uten noen negative kon-
sekvenser. Her mister man ikke dynamikk og
klangsignaturen i anlegget blir ikke forandret.
Jeg fortsetter med Roger Waters «Deja vu»
hvor trommene blir mer kontante og det blir
mer rasp og attakk i stemmen.
Det kan bli for mye av det gode med den
såkalte Precision-innstillingen jeg har lagt inn,
men da kan man bare gjøre et annet valg. ST2-
HiFi gir deg som nevnt automatisk fem forskjel-
lige kurver: Comfort, natural, neutral, precision
og monitoring.
Så jeg girer om og kjører på med comfort-
kurven på Roger Waters. Det blir som å kjøre
amerikaner; litt mykere og fyldigere stemme og
litt mindre attakk. Dette passer godt til opptak
med for mye sibilanter.
Jeg setter romkorreksjonen i nøytral posisjon
og lar Frank Ocean synge tett på mikrofonen i
«Ivy». Stemmen sitter som et skudd i sentrum
av lydbildet og låter ekstremt naturlig. Med et
så bra opptak bestemmer jeg for å bytte om
til monitor-innstillingen og da blir stemmen så
nærme at hvis man lukker igjen øynene føler
man at man kan ta på Frank Ocean. Med før-
steklasses opptak er det bare å skru på denne
innstillingen.
Thundercats «Show You The Way» er en
oppvisning i tromme- og basslyd. Og med kor-
reksjonen slått på blir den noen hakk mer presis
og stram.
I mitt rom er det ikke himmelvide forskjeller i
lyden, men nok til at jeg av og til ble forbløffet
over forbedringen. Når kontrabassen står alene
i åpningen av Victoria Tolstoys «Calling You»,
er den mye mer naturlig med korreksjon enn
uten. Den forskjellen gjør at jeg må klype meg i
armen.
På R&B-låta til H.E.R. «Every Kind Of Way»
er det tydelig at bassen blir skikkelig rettet på
i korrigeringen, og det blir plutselig mer bass.
Når vokalgruppen The Fairfield Four synger sin
68 Stereo + 5/17