Ronni Le Tekrø om jazz, klassisk og hatet mot elektronisk dansemusikk
Black metal og Unni Wilhelmsen
Ronni holder på med å legge siste hånd på
verket på TNTs nye album. Gitarlyden er gjen-
kjennelig, og det svinger som bare det av lyden
som kommer ut av høyttalerne.
- Jeg er veldig opptatt av at lyden skal være
lineær, det er det beste når man jobber med
rock’n roll. Jeg liker ikke at lyden blir farget på
noe vis. Derfor elsker jeg disse monitorene
fra Westlake Audio, sier Ronni og peker under
miksebordet. Der står det forsterkere fra nor-
ske Hegel. Og apropos miksebord. Det er ikke
mange som har et britisk SSL 4000 E fra 70-tal-
let, slik Ronni har her.
- Det krever en del vedlikehold – vi bruker vel
rundt 30.000 kroner i året - men du verden
det er bra saker å jobbe på. Analogt 24-spors
opptak er det som gir det beste resultatet, sier
han bestemt.
Mange artister velger å gjøre innspillingene
sine hos Studio Studio. TNT og Ronnis solo-
prosjekter spilles inn her, men også Enslaved,
Darkthrone, 1349, Mayhem og Unni Wilhelm-
sen reiser til Toten når musikken skal spilles inn.
- Vi har scene, kafé og bar. Artistene bor ofte
her under prosessen. Det skaper konsentrasjon
og gode arbeidsvilkår, fastslår han.
Verdenskjent produsent
De siste årene har gitarhelten selv fått svært
gode kritikker for «Mein Ampf»-albumene. På
det andre albumet i trilogien, merkes en annen
sound. Det skyldes mye at Ronni har samarbei-
det med den verdenskjente produsenten John
Fryer, som blant annet har vært produsent for
Depeche Mode og Nine Inch Nails. Engelsk-
mannen og totningen har bokstavelig talt fun-
net toner det er vel verdt å høre på. Mein Ampf
II finnes for øvrig på vinyl, og faller definitivt
inn under kategorien løp-og-kjøp-album!
- Låtene byr på et vidt spenn av sinnsstem-
ninger, og Eyefilters er kanskje den jeg selv er
mest fornøyd med. John Fryer og jeg jobbet
med albumet i Spania, og det var midt under
37 Stereo + 5/17