Musikk
Halgeir Schiager
God Save The King
2016
Lawo Classics LWC1102
Trond Andreassen
Ingen ting hele tiden
KLASSISK. Det er få ting som er så kult å teste
høyttaleres bassgjengivelse med som gode opptak av kirkeorgel. Derfor finnes det en del hififreaker – og yours truly – inkludert som innimellom finner fram utgivelser av både Felix Hell og
Virgil Fox for å få litt skikkelig analog buldring
i stua. Nå er det kommet et norsk alternativ.
Organist Halgeir Schiager har nemlig fått utfolde
seg på det splitter nye orgelet i Sofienberg kirke
i Oslo. Det er et orgel bygget av Hermann Eule
Orgelbau og er inspirert av klangen i tyske orgler
fra 1800-tallet. Orgelet er unikt i Norge, og var
bestemmende for hvorfor Schiager valgte dette
orgelet for denne innspillingen, som også er den
første på dette instrumentet. Musikken inkluderer både den engelske og tyske nasjonalsangen i
tillegg til komponister som ikke er så godt kjent
lenger. Lydmessig er dette blitt en fest av en
plate, musikalsk er det ikke mye dårligere. Her
fyller du glatt hele stua med lyden fra Sofienberg kirke og orgelet. Basspipene går i kjelleren,
uten at jeg har målt nøyaktig hvor dypt. Du slipper også slike påtatte nærfeltsopptak hvor det
høres ut som hver pipe har fått sin egen mikrofon, noe som lager en kunstig detaljgjengivelse.
I stedet får du den litt mykere og mer troverdige
gjengivelsen av hvordan et slikt orgel høres ut i
virkeligheten. Dette er rett og slett mektig. RES.
POP/ROCK - Albumet «Ingen ting hele
tiden» er et gledelig gjenhør med en av norsk
rocks sterkeste stemmer, Trond Andreassen. Vi
kjenner han fra Richochets, og ekkoet fra den
majestetiske og rå «The ghosts of our love»
kan høres på albumet. Dette er ikke garasjerock, men mer i grenseland mot viserock, med
piano, akustiske gitarer og strykere. Det er
både vakkert, originalt og fengende. Det er et
modig, men krevende grep med norske tekster. Andreassen lykkes å gjøre låtene enda
nærere når de er på norsk. Sangen på tittelsporet er så inderlig formidlet, med en intens
og sår fortvilelse, men teksten er en samling
underlige ordtak som får deg til å trekke på
smilebåndet. Det kjennes litt forvirrende,
kanskje er det en slags oppgitthet over alle
urimelige krav til livet. «Jeg kommer ingen vei
med deg» gir sterke assosiasjoner til Jokke,
men hadde kledd et mer rocka komp som
passer til den sarkastiske snerten. Andreassen
er sterkere når han heller mot Nick Cave sitt
univers enn mot Jokke, det passer han godt
med desperat og melankolsk rolle som i «Når
det stenger» og med litt mer rocka driv i «Alt
går opp i flammer». «Ingen ting hele tiden» er
et ærlig innblikk i levd manns liv, og vi ser frem
til flere utgivelser fra Andreassen. CH.
Musikk:
Lyd:
Musikk:
Lyd:
87 Stereo+ 4/16