Hifi » Klipsch HD Wireless 5.1
trådløs, men dette systemet gjør seg ikke selv. Du
kan ikke bare plassere subwooferen hvor du vil, og
satse på at det fungerer. Det samme gjelder for så
vidt også de andre høyttalerne i systemet. Du må
gjøre en skikkelig jobb med plassering for at dette
skal spille optimalt.
Morsom Hi-Fi opplevelse
Jeg spilte inn høyttalerne i omtrent to døgn før jeg
startet opp å lytte seriøst til musikk, og det var nok
til at ”knirket” mellom mellomtonene og bas sene forsvant. Rett ut av esken låter også bassene litt stivt og
hardt, men de behøver ikke mer enn noen timer med
juling før de går seg til.
Hvis du har hørt den eksisterende RP-serien har du
en anelse om hvordan denne pakker oppfører seg,
men elektronikken gir Klipsch noen flere muligheter til å justere lyden, og det har de tydeligvis også
gjort. Det spiller nemlig svært så ryddig, skikkelig og
ordentlig, og det låter både detaljert og transparent
helt uten at de har fjernet selve Klipsch-varemerket.
Nemlig dynamikken. Med litt volum på systemet er
dette pur, konsenterte underholdning, og lysten til å
spille skikkelig høyt er påtrengende.
Jeg spiller veldig ofte Bliss og deres Song for Olabi,
og synes stort sett at de fleste høyttalere jeg har inne
klarer å gi et brukbart bilde av eksplosiviteten til all
den dominerende perkusjonen. Men de fleste høyttalere, og da snakker vi også om de ganske dyre og
eksklusive, rekker ikke disse høyttalerne til knærne
når det gjelder dynamikk og spillevilje. Der andre
høyttalere i denne prisklassen jobber så svetten siler
med å hente ut nødvendig dynamikk, er det som om
Klipsch RP-440WF koser vettet av seg. Resultatet er
at musikken blir underholdende, sprek og energisk,
og gøyalt å lytte til.
Bassen til frontene er stram, noe som ikke burde
overraske noen, i og med at den kun strekker seg til
rundt 50Hz tar det ikke så lang tid før jeg savner litt
ekstra bass. Nå er det ikke akkurat ”litt” ekstra bass
man får med RP-110WSW koblet til, men temmelig
mye, når det behøves. På Song for Olabi går det fra å
være grei nok bass, til å bli dypt og ubesværet.
Jeg spiller også Youn Sun Nah og hennes nære og
nydelige La Chanson D´helene, og det setter høyttalerne på en helt annen prøve. Stemmen hennes mangler litt transparens og åpenhet, men den er plassert
så utrolig flott i lydbildet, og så nydelig fokusert at
66 Stereo+ 5/16