Hifi » Dynaudio Contour 30
de lett forventningen og viste seg, håper jeg,
fra sin aller beste side.
Selv om de slanke og lekre høyttalerne har
ganske begrenset størrelse målt mot enkelte
andre høyttalere spiller de svært og grandiost.
Mindre band og ensembler blir holdt godt på
plass og har den størrelsen de skal ha, men for-
søk med et stort orkester. Jeg spilte Planetene
av Gustav Holst og på første sats, Mars – the
bringer of War, klines det til i betydelig grad,
og om det ikke er nok med et helt orkester får
du også med deg et helt kirke/konsertorgel
på innspillingen. Dette er en drøy jobb for selv
store og dyre høyttalere, men her er det ordnet,
kontrollert, helt fritt for hørbare kompresjon og
lydbildet er kjempestort. Bredden er flott, men
det er dybden og høyden som gjør at det blir
så imponerende svært. Det blir åpent, transpa-
rent, detaljert og fargerikt også, men størrelsen
imponerer mest når nær 100 mann og et stort
orgel trår til med alt de har av muskler. Nå er
det ikke orkestermusikk jeg spiller mest, men
disse høyttalerne gjør det litt ekstra fristende å
dykke litt dypere ned i de store, klassiske kom-
ponistenes verker.
Jeg går over til vår faste spilleliste på Tidal
som jeg har en følelse av å ha hørt omtrent
tusen ganger, og begynner med Dylan og hans
Man in the long black coat. Den er spilt inn
ganske lyst, og med mye og like lys klang rundt
stemmen. Er høyttaleren litt hissig i toppen blir
dette sporet en lidelse. Men her er det rolig,
godt balansert og fint avstemt, men uten at
høyttaleren går glipp av en eneste bit av musik-
ken, detaljene, fargespekteret eller kontrasten.
Det er i tillegg rolig, helt beksvart i bakgrunnen
og fullstendig ufarget. I tillegg er det enkelt å
høre hva Dynaudio mener når de snakker om
kontroll og presisjon. Det er spenstig, engasje-
rende, kjapt og rytmisk, men helt uten å virke
for pågående eller aggressivt. En flott, men ikke
alltid oppnåelig miks av egenskaper.
Den rocker overraskende hardt
Nå er det selvsagt ikke bare rock den kan
spille, men også alt av annen elektrisk musikk.
Jeg spiller først Killing in the name av og med
Rage against the machine, og skrur volumet et
stykke opp. Contour 30 svarer med imponeren-
de og hardtslående kontroll, en overraskende
ANNONSE
39 Stereo + 4/17