Musikk
Phronesis – Parallax
Edition Records
EDN1070
JAZZ. Phronesis er en trio bestående av den danske bassisten
Jasper Høiby, norsk-svenske Anton Eger på trommer og briten
Ivo Neame på piano. Trioen har holdt det gående siden 2005
og har gitt ut seks plater som sammen med utstrakt konsertvirksomhet har gitt dem et rykte som en av de mest spennende
jazztrioene de siste årene. Det bekrefter også Parallax til fulle.
For dette er en trio som opptrer mer som en organisme enn et
sammenrasket ensemble hvor musikerne egentlig bare går og
venter på sin egen solo. Her er det gnistrende samspill krydret med briljante solopartier av musikere som har både oppfinnsomheten og lekenheten i behold. At de tre har fordelt de ni komposisjonene broderlig mellom seg bare bekrefter den jazzmusikalske treenigheten. Det er nesten
vanskelig å finne favorittlåter her, men Ayu sin vindskjeive groove og tøffe bass- og trommespill
er i hvert fall ikke noe dumt sted å begynne. Lydmessig holder det også veldig bra standard. Kanskje særlig trommene som ikke er komprimert ihjel. De andre instrumentene er også bra, og dynamikken i musikken blir vel bevart. Opptaket er for øvrig gjort i legendariske Abbey Road Studios
i London. Om det er gleden over å spille inn plater der som har blitt overført på opptaket, er ikke
godt å si, men dette er en kanonplate. RES.
Musikk:
Lyd:
Kvelertak - Nattesferd
ROCK/POP: Kvelertak er ute med sitt tredjealbum, som vanligvis
regnes for å være vanskelig å lage. Men det virker som gutta har
drukket av et overskuddshorn, som har gitt den ene festslageren
etter den andre! Albumet er spekket med musikalske godbiter,
og de tre gitaristene utfyller hverandre med en vegg av fengende melodiøse riff. Singelen «1985» er majestetisk og kanskje
mer klassisk 80-talls heavy ala Thin Lizzy og Van Halen enn på
Kvelertaks tidligere album. Tittellåta «Nattesferd», «Svartmesse»,
«Ondskapens galakse» er så latterlige catchy at man blir glad!
«Svartmesse» har store stadionriff ala Kiss, men høres likevel forfriskende nyskapende ut. Låtene har hyppige taktskifter som gir plass til å roe det ned, og både
skandi-rocken, stonerrocken, pønk og svartmetall får nikk fra Kvelertak. Kvelertaks styrke er en
vellykket sjangerblanding hvor alle som er glad i god gammeldags balle-rock kan nikke gjenkjennende til hint mot sine gamle helter. Alt er sydd sammen så det går opp i en ny enhet, som blir helt
absurd fengende!
Som vanlig er det knapt mulig å dechiffrere hva vokalist Erlend synger om, men det plager ikke
deres store internasjonale publikum som uansett ikke kan norsk. Vokalen funker bra som et sjette
instrument som fargelegger låtene med stemninger. Albumet «Nattesferd» er en maktdemonstrasjon fra Kvelertak, som for alvor nå kommer til å markere seg i en toppliga internasjonalt. Men
lyden da, den var vel litt bedre på forrige album? CH
74 Stereo+ 4/16