Reportasje » Highend 2016 i München
utrolig hyggelig og engasjerte hifi-diskusjoner. Men gjorde jeg
det? Gikk pent og pyntelig til mitt eget hotell etter messeslutt,
altså? Nei, da! Lærer visst aldri.
MQA
Buzz-ordet denne gangen var definitivt MQA. Nå er det så
mange som hopper på dette, også fra tilbydersiden, at det ikke
er noen vei utenom. Det krever litt oppdatering av programvaren i de aller fleste strømmings-enheter, men det kommer, og
det kommer fort. Her på berget er det Tidal som er mest interessant for mange, og de har lenge meldt at det er på gang. Når
nå også Warner Brothers, som den første av de store selskapene, går for MQA er nok dette bare den første i en lang strøm
av gode MQA-nyheter.
Utrolig mye god lyd
Noe av det viktigste med slike messer er å få en oversikt over
det som finnes dere ute. Og i tillegg forsøke å lage en sortert
liste inne i hodet på hvordan de enkelte høyttalerne som ble
utstilt klinger. Det er til dels store forskjeller, og det er fryktelig
langt fra de nye Grimm-høyttalerne med beryllium-diskanter,
via JBL Everest med fronter av karbon til Geithains-høyttalernes
fantastiske oppvisning i multikanal. Men det som slår meg er at
veldig mye av det jeg hørte spilte fryktelig bra. Til messe å være
til dels veldig bra. Noen bedre enn andre, og noen kanskje til og
med veldig mye bedre, men jeg var kun på fire til fem demoer
D´Augustino lager så lekre produkter at de nesten er verdt pengene alene i rent design, men pengene går selvsagt til å få tilgang
til den lekre lyden. Står høyt på lyst-til-å-kjøpe-listen vår.
som ikke leverte, eller som
overrasket negativt.
Mer eller mindre alle rommene hadde utfordringer i
bassen, men det legger ikke
noen demper på nysgjerrigheten eller interessen. Etter et
antall messer på baken, er det
vel mer slik at man blir positivt
overrasket hvis bassen faktisk
er i orden.
Det som e r interessant å
lytte etter er altså forskjeller, og på slik messer, særlig
forskjellene i klangbalanse og
lydsignatur. For meg står det
klart for meg at det er altfor
mye hifi som låter tynt, spedt
og uten kjøtt på beinet i mellomtone og diskant. Det kan
være fint som en øvelse, men
å sitte hjemme i stua og spille
musikk med over-analytisk
lyd, trigger ikke nødvendigvis
musikk-interessen.
Og så er det selvsagt musikken som blir spilt. Seriøst?
Snakk om å gjøre Hi-Fi unødvendig smalt! Det spilles alt
fra ubeskrivelige samlinger
med pling-pling, kunstferdige
akustiske improvisasjoner
uten videre musikalsk innhold
til frijazz. Er det noen som virkelig er veldig glade i musikk,
og gjerne også Hi-Fi, som
sitter og lytter til toner som
kommer litt hist og her, uten
noen åpenbar musikalsk sammenheng? Etter første dag
med demoer er jeg sjeleglad
for at jeg har tatt med meg
et par seriøse ørepropper
så jeg kan få blåst ut litt på
veien til hotellet. Av en eller
annen grunn tok det seg opp
på fredagen da også vanlige
besøkende har adgang.
63 Stereo+ 4/16