Hjemme hos Gunnar Floeng
Jeg må selvfølgelig si at det er maksnivå. Jeg spiller ikke alltid
så høyt.
- Du er ikke redd for hørselen?
- Nei, tinnitusen er konstant. Når jeg spiller høyt, kan den bli
verre en stund etterpå. Men så går den tilbake til normalen.
Derfor unner jeg meg av og til å spille høyt. Jeg har jo spilt i
band, så det er ikke så rart at jeg har fått tinnitus. Men den pla-
ger meg ikke.
Svensktopp i skinnslips
For Gunnars musikkinteresse startet som saksofonist og key-
boardist i forskjellige band
- Det var deilig med trøkk i horna og driv i bandet. Så bakgrun-
nen som livemusiker er nok noe av grunnen til at jeg spiller høyt
hjemme.
Gunnar begynte å spille i band på ungdomsskolen da han var
14 år.
- Bandet het Break up, og det varte bare litt over ett år, smiler
han.
- I gymnas- og studietiden begynte vi å spille til dans. Vi dro
etterhvert Sør-Norge rundt med det røffe og funky danseban-
det Al Capone Band som spilte låter som «Birdland» av Weather
Report, sier Gunnar og husker tilbake på storhetstiden.
Men på 80-tallet begynte DJ`ene å ta over for dansebandene,
og det ble mindre spillejobber på steder som Casablanca, Rid-
derhallen og Zhivago i Oslo. Det var ikke mange spillejobber i de
andre byene heller.
- Men det var marked for svensktopp. På den fronten hadde
ikke DJ`ene tatt over. Så vi tok på oss hvite dresser og rosa
tynne skinnslips og dannet dansebandet Gimmics som skulle
sjarmere de gamle damene, ler Gunnar og tilføyer:
Det var jo litt ironisk for vi likte ikke musikken engang Men det
ga spillejobber.
I begynnelsen av 30-årene la
han keyboard og saksofon på
hylla og nå er det sjelden han
spiller:
- Det digitale flygelet jeg
hadde i kroken der, er solgt.
Jeg gadd ikke se på at det
samlet støv lenger. De seneste
årene har spillingen vært mest
pliktløp. Litt begravelser, kon-
firmasjoner og bryllup til folk i
familien.
Den spede hifi-begynnelse
Siden han var glad i musikk
fikk han seg et bra stereoan-
legg allerede som 24-åring i
1984.
- Det besto av Carlsson
OA-52-høyttalere. De som så
ut som en liten barnestol, og
jeg husker de kostet 12 000
kroner. Så var det en svær
subwoofer fra Audio Pro, en
Denon CD-spiller og for- og
effektforsterker fra NAD.
Carlsson-høyttalerne var arti-
ge. Man kunne være hvor som
helst i rommet og høre de like
godt. Men det var ikke særlig
trøkk eller følelse av scene.
40 Stereo + 3/17