Musikk »
ELISE BÅTNES – HÅVARD GIMSE Prokofiev Sonatas LAWO CLASSICS LWC1118 2016
KLASSISK . Jeg synes jeg har hørt om Elise Båtnes hele livet . En rask sjekk på Google viser at det ikke er så mye om å gjøre , for fiolinisten debuterte allerede som åtte-åring med Trondheim Symfoniorkester i 1979 . På denne platen spiller hun Prokofiev sine to fiolinsonater og fem melodier som opprinnelige var skrevet for vokal og piano , men som Prokofiev senere transkriberte til fiolin . Med seg på plata har Båtnes pianist Håvard Gimse , som heller ikke er direkte ukjent . Nå skal ikke jeg skryte på meg stor kunnskap om verken klassisk musikk eller Prokofiev , men dette treffer i hvert fall sjela mi midtskips med stor fart . Det nerve , klang og et fantastisk samspill mellom Båtnes og Gimse som får musikken til å gnistre ut av høyttalerne . Opptaket er ikke slik nærfelt-opptak som det virker som mange hifi-interesserte virker å søke etter . Her er det mer som å være på en intimkonsert med de to musikerne , men likevel er det masser av klang , rom og fantastisk dynamikk . Fiolinopptaket er ultrapresist , mens flygelet til Gimse høres ut som det gjør når du sitter på første rad i dette opptaket fra Sofienberg kirke i Oslo . Du verden hvor flott klassisk musikk er når det er gjort riktig . RES .
BIRGITTE SOOJIN + PER MØLLEHØJ Pergitte HIGHLOW RECORDS HIGHLOW03 2016
JAZZ . Birgitte Soojin er fra Nøtterøy utenfor Tønsberg , men reiste til København for å studere teologi . Der ble hun frelst . På jazz , og har på få år etablert seg som en svært anerkjent jazzvokalist i « Kongens by ». Debuten kom i 2011 og « Pergitte » er hennes fjerde utgivelse . Den kan minne litt om Karin Krog sin fantastiske plate « Where Flamingoes Fly » med gitarist Jacob Young , men « Pergitte » har i tillegg tl gitarist Møllehøj , også med bassist Thomas Wang på noen spor . Soojin synger fantastisk med en dyp stemme med lekker klang , mens både Wang og Møllehøj trekker seg litt tilbake og lar Soojin briljere i standardlåter av blant annet Cole Porter , Duke Ellington og Jimmy Dorsey . Opptaket er utrolig nakent , og verken instrumenter eller stemmen til Soojin har noe å gjemme seg bak . Når det likevel fungerer er det fordi opptaket er fantastisk , og særlig Soojin sin stemme er så virkelighetsnær at det er som å ha vokalisten i stua . Jeg har hørt på denne plata igjen og igjen og igjen siden jeg første gang hørte den før jul . Det skyldes en gnistrende god kombinasjon av vakker musikk ( i hvert fall om man liker standardlåter og kvinnelige vokalister , slik jeg gjør ) og lydkvalitet i referanseklasse . Dette er bare deilig . RES .
80 Stereo + 1 / 17