Stereo+ Stereopluss 1/2017 | Page 78

Musikk » 78

BETTINA SMITH – EINAR RØTTINGEN Fêtes Galantes LAWO CLASSICS LWC1116 2016
KLASSISK . Man skulle kanskje tro at man ble lei av kvinnestemmer når man deler hus med kone og tre døtre , men når mezzosopranen Bettina Smith klinker til med musikk av Gabriel Faure og Claude Debussy sitter jeg heller og tenker « Mer , mer , mer ». Det er noe med mezzosopraners ekstra fylde som rene sopraner ikke helt fikser . Det blir bokstavelig talt litt mer tyngde over utførelsen , ikke bare trestrøkne c ’ er , om du skjønner hva jeg mener . Smith synger med voldsom dynamikk og dette opptaket fra Sofienberg kirke i Oslo tar vare på rubbel og bit . For her veksler det fra de sarteste partier til fullt øs når Smith virkelig synger sjela si ut . Det er ubeskrivelig vakkert og samtidig en virkelig test for stereoanlegget ditt . Her kan det nemlig fort bli hardt i toppen om anlegget prøver på mer i diskanten enn det strengt tatt burde . Samtidig kreves det oppløsning og detaljering nok i mellomtonen til at ikke Einar Røttingen sitt flygel skal bli for laidback og udefinert bak Smith sin flotte stemme . Litt krispere pianoopptak hadde imidlertid ikke gjort noe . Musikalsk er det heller ingen grunn til å rømme unna , for de franske « melodié » er musikalske godbiter en solkonge verdig . Minst . RES .
KJARTAN HATLØY / ARVE HENRIKSEN Eg gjekk ned til denne fjorden ARVEMUSIC AMM001CD 2016
JAZZ . Det er ikke noe nytt at lyrikk blir tonesatt av jazzmusikere , så noe nybrottsarbeid er det ikke når Kjartan Hatløy sine dikt rammes inn av musikken til Arve Henriksen . Jan Erik Vold var vel en av de første her hjemme på berget , men denne utgivelsen av Hatløy og Henriksen viser at formatet fremdeles har mye for seg . Utgangspunktet er dikt fra samlingen Fjord og Kjøkkendikt og Hatløy leser selv på opptak som er gjort i 2013 , mens musikken er spilt inn i perioden 2014-2016 . Kjennere av Arve Henriksen sin musikk vil neppe bli spesielt overrasket . Det holder – jeg hadde nær sagt som vanlig – høy kvalitet , i skjæringspunktet mellom folkemusikk og jazz . Henriksen har likevel valgt å la Hatløy sine dikt og stemme få sweetspot i denne utgivelsen , selv om lydteppene han lager sammen med noen få utvalgte musikere er flott nok . Skulle jeg ønske noe , så var det at særlig stemmeopptaket av Hatløy var litt mer kjøttfullt . Særlig på « normalt » lydnivå virker det som om Hatløy har stått litt for langt unna mikrofonen til at jeg blir hundre prosent fornøyd lydmessig . Men skrur du opp litt , kommer Hatløy innunder huden på deg , akkurat som musikken . I hvert fall om du gir plata litt tid . RES .
MUSIKK
LYD
MUSIKK
LYD
Stereo + 1 / 17