BRANNVERN TEMABILAG 01 | 2016
26
Rømning
Håper på heis, men
bevegelseshemmede
må tenke på egen
sikkerhet
Kontorbygg og boliger installerer heiser og blir
tilgjengelige. Men hvordan skal funksjonshemmede
komme seg ut når det brenner og heisen må stå?
I 2010 fikk Wenche Flø Haug pris for mas-
teroppaven sin om rømningssikkerhet for
bevegelseshemmede. Seks år senere er problemet langt fra løst.
Evakueringsheis
– Rett etter at jeg var ferdig med oppgaven,
var jeg med i grupper som så på muligheten
for å lage en ny, norsk standard for evakueringsheiser, forteller hun. Men arbeidet
har stoppet opp.
– Det står direkte i regelverket at det ikke
skal brukes heis i en rømningssituasjon,
fastslår Wenche Flø Haug, som til daglig er
brannteknisk rådgiver i Asplan Viak.
Heis i trapperom
Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor heisen
kan være et dårlig alternativ for å komme
seg i sikkerhet når det brenner. Men noen
ganger, mener hun, bør det kunne vurderes.
– Det kunne vært lov å bruke heis etter
en brannteknisk vurdering i enkelte typer bygg, litt avhengig av hvor heisen er i
bygget. Hvis heisen er midt i et trapperom,
hvorfor er det ikke mulig å bruke den?
spør hun. Trapperommet er jo en egen
branncelle, og om røyken sprer seg inn i
heissjakten, avhenger veldig av hvordan
bygget er utformet.
Dermed er situasjonen som den har vært:
Nye bygg gjøres tilgjengelige og får heis,
men utfordringen med å få ut dem som
trenger hjelp, er den samme.
Skorter på kunnskapen
Wenche Flø Haug ser dilemmaet: Bygg skal
utformes universelt, ingen skal føle seg diskriminert – og det går det ikke akkurat an å
lage restriksjoner og nekte bevegelseshemmede å kjøpe en toppleilighet. Men det er et
16SB5_universell_utforming_og_romning__5985.indd 26
problem den dagen det oppstår en brann.
Kanskje løsningen er å lage personlige evakueringsplaner?
I kontorbygg skorter det på planlegging
og kunnskap. Det ordner seg gjerne der det
arbeider noen som sitter i rullestol. Men hva
når en kunde eller en annen besøkende er
bevegelseshemmet?
– Er folk klar over hva de skal gjøre? Har
vi tenkt over hva vi gjør når vi har personer
på besøk som trenger litt ekstra bistand?
spør Haug, og legger ikke skjul på at hun
regner med at mange er usikre.
«Det trengs bevisstgjøring
av folk som trenger
bistand. Både at de tenker
over sik egen sikkerhet
og at de tør å si fra at de
trenger hjelp.»
WENCHE FLØ HAUG
Egen sikkerhet
– Jeg har lært veldig mye av å snakke med
folk om hvilke utfordringer de har. Men det
er mange som ikke tenker på sin egen sikkerhet når de kommer inn i et hus, bestiller
et hotellrom eller er på en fest, konstaterer
Wenche Flø Haug.
– Det trengs bevisstgjøring av folk som
trenger bistand. Både at de tenker over sik
egen sikkerhet og at de tør å si fra at de trenger hjelp. Det er ingen skam, det er naturlig,
og folk vil jo hjelpe, sier hun.
Konklusjonen? Brannsikkerheten for bevegelseshemmede har kanskje kommet litt
lenger etter at det kom krav om sprinkling,
men utfordringene er store fremdeles. ■
02.11.2016 12:50:03