NTF - Page 39

Mannen bak Vard-modellen Hundrevis av unge gutter og jenter har fått bedre liv gjennom Vard-modellen. Mannen bak fotball-Norges største integreringssatsing heter Edvard Sternhoff og har vært «rød» siden barndommen. Av Mona Terjesen Edvard «Eddie» Sternhoff vokste opp like ved Haugesund stadion og spilte både på løkker og marker i nabolaget. Gatelag var han også med på. Som 14-åring ble han Vard-gutt og spilte med flere av «de store». – Vi hadde og har fremdeles et flott kameratskap, forteller Sternhoff. A-lagskarrieren hans ble ikke den lengste, men det ble derimot trener- og lederkarrieren. – Jeg fikk mitt første tillitsverv i 1964. Jeg ble formann som 27-åring i 1969, og på 1970/80-tallet trente jeg mange av klubbens gutte- og juniorlag, nikker han. Ideen I 1995 tok «Eddie» Sternhoff initiativ til Vard-modellen. Klubben hadde fått flere unger fra blant annet Chile, Vietnam og landene på Balkan. Det var opp til laglederne å ta seg av disse guttene – som ofte kom fra krigsherja land og traumatiserte familier uten norsk språk, venner og støtteapparat. – Jeg foreslo å opprette en gruppe i klubben som skulle legge forholdene bedre til rette. Vi laget målsettingen «Vard skal gi HELE familien et tilbud om å bli med i fotballfamilien». Her slo vi fast at gjennom fotball i Vard kunne flyktninger, asylsøkere og innvandrere få et tilbud som vil gi dem et sosialt nettverk, språktrening og en meningsfull fritid. Men vi ønsket å gjøre dette i samarbeid med kommune og skole, og selvfølgelig var det viktig at vi fikk økonomisk støtte til arbeidet. Vi ønsket oss en stilling i klubben betalt av det offentlige. Det har vært et slit å få dette til, og stadig sliter vi med å få offentlige tilskudd, forteller Sternhoff. Vi arrangerer kurs om integrering, vold og rasisme, vi samarbeider med kirka og Haugesund kommune om Barn og Bra-festivalen og vi jobber inn mot barnevernet og politiets forebyggende gruppe – blant annet, forteller «Eddie» Sternhoff. Vard-modellen samarbeider også med Røde Kors om et tilbud til innvandrerkvinner. – De får møte norske damer som lærer dem å strikke, lage mat, snakke norsk, besøke norske hjem, mosjon, osv. Gjennom samarbeid med NAV får de arbeidstrening. En rekke voksne menn har også tatt dommergraden i Vard. Sternhoff forteller videre om KROSSS-prosjektet («Kick Racism out of School, Sports and Society»). Dette er et Vard-Modell-initiativ i samarbeid med PPS Karmøy som etter hvert trakk med seg Arsenal, et forskningsinstitutt i England, en skole i Danmark og et skolesenter i Madrid. EU ga midler til prosjektet som varte fra desember 2008 til høsten 2011. Fotballforbundet og Idrettsforbundet var tilstede under avslutningsforedragene som ble holdt i Vard-huset november 2011. Med tida har Vard-modellen også vokst til et impulssenter for andre klubber, lag, foreninger, kommuner og fylker. Integreringsmodellen er blitt overrekt en rekke priser og har høstet mye oppmerksomhet. – I 2001 fikk Vard Kronprinsparets Humanitære pris, med besøk av paret året etter. Dronning Sonja kom i 2007, statsminister Bondevik og fotballegenden Eric Cantona i 1999, og det har vært et utall av statsråder og politikere på besøk, forteller Edvard «Eddie» Sternhoff. Bred integrering Hvor langt er Vard-modellen kommet i dag? - Siden 1995 har vi hatt en egen styringsgruppe med en ansatt. Unge gutter og jenter kommer ofte via fremmedspråklig skole, NAV og Flyktningmottak til Vard. Lærere og ansatte i kommune/NAV/ Flyktningmottak (Hero) er kjente med Vard-modellen og tar kontakt med klubben. “Eddie” Sternhoff foran Vard hallen Foto: Vard Trenger høyoppløst 39