NTF - Page 23

3.6 Oppsummering av toppfotballens samlede økonomiske bidrag Totalt bidro toppfotballens direkte og indirekte aktiviteter med en omsetning på anslagsvis 1 750 millioner kroner i 2012. Denne omsetningen er det rimelig å anta at representerer et minste anslag på nytten fotballen skaper for interessentene – publikum på kamper, TV-seere, sponsorer, kommuner og fotballklubber som kjøper og leier fotballspillere fra klubbene. I tillegg betalte klubbene i 2012 over 450 millioner kroner til stat og kommune gjennom skatter- og avgifter. Klubbenes og klubbenes ansattes kjøp av varer og tjenester genererer i tillegg betydelig aktivitet i den regionale økonomien. I samfunnsøkonomien er velferd for innbyggerne en økonomisk nytteverdi. Aktiviteter som skaper økt velferd, i form av glede, gode opplevelser, samhold og kameratskap er verdifulle. Fotballen må kunne sies å skape slik velferd, særlig for tilskuerne, og for barn og ungdom som spiller fotball og ser opp til sine voksne fotballspiller-forbilder. I nedenstående graf har vi fordelt klubbenes omsetning på tilskuerinntekter, sponsorinntekter og andre inntekter med bakgrunn i metoden fra Engebretsen og Holt (2012)2.Vi har antatt at tilskuerne har en opplevelsesverdi som er 50 % høyere enn omsetningen den skaper. For de andre nyttestørrelsene har vi antatt at nytten er lik omsetningen. På toppen av dette kommer nytten for de frivillige av å gjøre en god innsats for klubben. Den gode følelsen slik frivillig innsats skaper, verdsettes med verdien av nettolønn for timene som går med. Klubbenes utgifter som ikke går til lønn og skatt brukes til kjøp av varer og tjenester. Dette utgjør 630 millioner kroner. Disse 2 kjøpene legger grunnlaget for arbeidsplasser i økonomien. Det samme gjelder for kjøpene som gjøres av de ansatte i fotballklubbene. Vi har lagt til grunn at 70 % av nettolønn brukes til konsum. Videre skaper tilskuerne en del omsetning som ikke fanges opp i klubbenes inntekter. Det kan være kostnader knyttet til transport til og fra arena, det kan være mat og drikke før og etter kamp. Her vil særlig konsumet være stort knyttet til bortekamper. Det totale kjøpet av varer og tjenester knyttet til toppfotballklubbenes aktivitet utgjør dermed om lag 1,15 milliarder kroner. Dersom alt dette kjøpet skjer fra tradisjonell varehandel skapes det direkte 300 arbeidsplasser. Dersom alt dette kjøpet i stedet skjer fra tradisjonell tjenesteytende næring skaper det 1 900 arbeidsplasser. Svaret ligger antagelig et sted mellom, det kan anslås om lag 1 000 arbeidsplasser. I tillegg til disse arbeidsplasser som skapes direkte av dette kjøpet av varer og tjenester som klubbene og deres ansatte og tilskuere står for, vil det også berøre arbeidsplasser hos underleverandørene. I tillegg betaler klubbene skatt i form av arbeidsgiveravgift og merverdiavgift, og de ansatte i klubbene betaler inntektsskatt. Dette er nærmere omtalt i kapittel 3.3. I tillegg til disse rene økonomiske virkningene gir klubbene også viktige bidrag til samfunnet gjennom integrerings- og inkluderingstiltak, arbeidstreningstiltak, kunnskapsformidling særlig til barn og unge, fotballskoler og spillerutviklingsarrangement for barn og unge. Slike tiltak bidrar til å spare samfunnet for store utgifter, i tillegg til å være svært viktige for de involverte personene selv. Men her er usikkerheten rundt omfang og nytte så stor at vi velger å ikke f \