NOTER TIL REGNSKAPET 2017
Note 1 - Regnskapsprinsipper
(beløp i hele kroner hvis ikke annet angitt)
Innledning
NFFs årsregnskap avlegges i henhold til regnskaps-
standard for ideelle organisasjoner, NRS(F) ”God
regnskapsskikk for ideelle organisasjoner”. Forbunds-
styret mener at denne standarden på en bedre måte
tydeliggjør sammenhengen mellom organisasjonens
mål, aktivitet og ressursbruk. Årsregnskap som støtter
organisasjonens måloppnåelse på denne måten, gir
bedre og mer relevant informasjon til medlemmene,
og øker kvaliteten på regnskapsrapporteringen.
Forbundsregnskapet består av aktivitetsregnskap
og konsernregnskap, balanse, kontantstrømoppstilling
og noteopplysninger. Konsernregnskapet består av
resultatregnskap, balanse, kontantstrømoppstilling
og noteopplysninger. Regnskapslovens regler og god
regnskapskikk i Norge er anvendt ved utarbeidelsen
av regnskapet. Årsregnskapet og den økonomiske
årsberetningen er avgitt av forbundets styre og
generalsekretær.
Regnskapsprinsipper
Klassifisering og verdsettelse
Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster
som forfaller innen ett år etter regnskapsårets utgang.
Postene vurderes til den laveste/høyeste verdi av
anskaffelseskost og virkelig verdi. Anleggsmidler
vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til
gjenvinnbart beløp dersom dette er lavere enn bokført
verdi, og verdifallet forventes ikke å være forbigående.
Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid
avskrives planmessig. Postene i resultatregnskapet
er klassifisert i overensstemmelse med prinsippene
i Norges Idrettsforbunds regnskapsbestemmelser.
110
Fotball Media AS, stiftet 01.04.08 og Ullevaal Media
Center AS, stiftet 1.1.2015 er felles kontrollerte
virksomheter, med NFF og Norsk Toppfotball,
som likeverdige eiere. Deltakelse i felles kontrollerte
virksomheter er en del av deltakers virksomhet.
For konsolidering er egenkapitalmetoden benyttet,
slik at NFFs andel på 50% er innarbeidet i NFFs
aktivitetsregnskap.
Betalingsstrømmen fra medieavtalene, kommersielle
samarbeidspartnere, leverandører og andre
samarbeidspartnere kan avvike fra hvordan ytelsene
fra samarbeidspartnerne er fordelt over kontrakts-
perioden. For de avtaler hvor betalingen mottas på
forskudd i forhold til ytelsene, foretas det derfor en
regnskapsmessig periodisering med avsetning under
kortsiktig gjeld, med betegnelsen ”Fakturerte, ikke
opptjente inntekter”, for den delen av mottatte
inntekter som ennå ikke er realisert. Hvis betaling
mottas i ettertid i forhold til ytelsene, bokføres en
fordring under omløpsmidler med betegnelsen
”Opptjente, ikke fakturerte inntekter.
Spillerlisenser, overgangsgebyr, deltakeravgift,
inntekter NM, inntekter landslag for menn og kvinner
og andre inntekter resultatføres basert på underlig-
gende prosjektregnskap og postene inntektsføres
i samme periode som aktivitetene postene er knyttet
til utøves, dvs. uavhengig av når inntektene faktureres
og/eller betales.
Alle særinntekter som oppstår som følge av og
som er direkte knyttet til deltakelse i internasjonale
mesterskap og som vedrører aktiviteter etter at laget
har kvalifisert seg til
sluttspillturneringen, inntektsføres først i turnerings-
året. Beløpene føres i mellomliggende perioder opp
i balansen som ”Fakturerte, ikke opptjente inntekter”.
Ordningen med serieavgift for klubbene i Tippeligaen
og OBOS-ligaen ble avviklet etter sesongen 2008.
Ny ordning med deltakeravgift trådte i kraft fra
sesongen 2009, jfr. Kampreglementets pkt. 6-4.
Deltakeravgiften pr. sesong er på kr. 418 860 for
hver klubb i Tippeligaen, kr. 68 347 for per klubb
i 1.divisjon og kr. 31 273 for hver klubb i andredivisjon
menn. I andredivisjon menn og tredjedivisjon menn
er det i tillegg reiseutjevningsordninger.
Inntekter fra uttak av varer og tjenester som følger
av inngåtte barter-/bytteavtaler bokføres til markeds-
verdien av uttaket. Kostnader tilsvarende inntektene
bokføres under de aktuelle kostnadsarter.