NOTER TIL REGNSKAPET 2015
Note 1 - Regnskapsprinsipper
(beløp i hele kroner hvis ikke annet angitt)
Innledning
NFFs årsregnskap avlegges i henhold til regnskapsstandard for ideelle organisasjoner, NRS(F) «God
regnskapsskikk for ideelle organisasjoner». Forbundsstyret mener at denne standarden på en bedre måte
tydeliggjør sammenhengen mellom organisasjonens
mål, aktivitet og ressursbruk. Årsregnskap som støtter
organisasjonens måloppnåelse på denne måten, gir
bedre og mer relevant informasjon til medlemmene,
og øker kvaliteten på regnskapsrapporteringen.
Forbundsregnskapet består av aktivitetsregnskap og
konsernregnskap, balanse, kontantstrømoppstilling og
noteopplysninger. Konsernregnskapet består av
resultatregnskap, balanse, kontantstrømoppstilling og
noteopplysninger. Regnskapslovens regler og god
regnskapskikk i Norge er anvendt ved utarbeidelsen av
regnskapet. Årsregnskapet og den økonomiske
årsberetningen er avgitt av forbundets styre og
generalsekretær.
Regnskapsprinsipper
REGNSKAP
Klassifisering og verdsettelse
Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som
forfaller innen ett år etter regnskapsårets utgang.
Postene vurderes til den laveste/høyeste verdi av
anskaffelseskost og virkelig verdi. Anleggsmidler
vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til
gjenvinnbart beløp dersom dette er lavere enn bokført
verdi, og verdifallet forventes ikke å være forbigående.
Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid
avskrives planmessig. Postene i resultatregnskapet er
klassifisert i overensstemmelse med prinsippene i
Norges Idrettsforbunds regnskapsbestemmelser.
102
Fotball Media AS, stiftet 01.04.08 og Ullevaal Media
Center AS, stiftet 1.1.2015 er felles kontrollerte
virksomheter, med NFF og Norsk Toppfotball, som
likeverdige eiere. Deltakelse i felles kontrollerte
virksomheter er en del av deltakers virksomhet. For
konsolidering er egenkapitalmetoden benyttet, slik at
NFFs andel på 50 % er innarbeidet i NFFs aktivitetsregnskap.
Betalingsstrømmen fra medieavtalene, kommersielle
samarbeidspartnere, leverandører og andre samarbeidspartnere kan avvike fra hvordan ytelsene fra
samarbeidspartnerne er fordelt over kontraktsperioden. For de avtaler hvor betalingen mottas på
forskudd i forhold til ytelsene, foretas det derfor en
regnskapsmessig periodisering med avsetning under
kortsiktig gjeld, med betegnelsen «Fakturerte, ikke
opptjente inntekter», for den delen av mottatte
inntekter som ennå ikke er realisert. Hvis betaling
mottas i ettertid i forhold til ytelsene, bokføres en
fordring under omløpsmidler med betegnelsen
«Opptjente, ikke fakturerte inntekter».
Spillerlisenser, overgangsgebyr, deltakeravgift,
inntekter NM, inntekter landslag for herrer og kvinner
og andre inntekter resultatføres basert på underliggende prosjektregnskap og postene inntektsføres i
samme periode som aktivitetene postene er knyttet til
utøves, dvs. uavhengig av når inntektene faktureres
og/eller betales.
Alle særinntekter som oppstår som følge av og som er
direkte knyttet til deltakelse i internasjonale mesterskap og som vedrører aktiviteter etter at laget har
kvalifisert seg til sluttspillturneringen, inntektsføres
først i turneringsåret. Beløpene føres i mellomliggende
perioder opp i balansen som «Fakturerte, ikke
opptjente inntekter».
Ordningen med serieavgift for klubbene i Tippeligaen
og 1. divisjon menn ble avviklet etter sesongen 2008.
Ny ordning med deltakeravgift trådte i kraft fra
sesongen 2009, jfr. Kampreglementets pkt. 6-4.
Deltakeravgiften pr. sesong er på kr 410 245 for hver
klubb i Tippeligaen, kr 66 941 for per klubb i 1. divisjon
og kr 30 630 for hver klubb i 2. divisjon menn. I 2.
divisjon menn og 3. divisjon menn er det i tillegg
reiseutjevningsordninger.
Inntekter fra uttak av varer og tjenester som følger av
inngåtte barter-/bytteavtaler bokføres til markedsverdien av uttaket. Kostnader tilsvarende inntektene
bokføres under de aktuelle kostnadsarter.
Bidrag og tilskudd fra eksterne kilder bokføres som
inntekt i den periode midlene mottas og kostnadsføres