NFF NFF Tinghefte 2015 - Page 18

Tinghefte – Norges Fotballforbunds ting 2015 Til debatt. TEMA 1: Organisasjonsmodeller for toppklubber TEMA 2: Handlingsplanen 2012-2015: Status og veien videre mot ny handlingsplan TEMA 3: Nasjonal G-16-konkurranse med oppstart av pilot TEMA 4: Rapport fra Organisasjonsutvalget Orienteringer fra forbundsstyret. TEMA 5: Rapport fra seriekomité 2. div. kvinner og 3. div menn TEMA 6: Norges posisjon i det internasjonale fotballpolitiske landskap TEMA 1: Organisasjonsmodeller for toppklubber BAKGRUNN: Norske toppklubber har historisk finansiert sin drift via tre pilarer. • Klubben som er den registrerte enheten i NFF, og den enheten som deltar i våre konkurranser • Samarbeidende aksjeselskap som ivaretar den kommersielle forvaltningen av klubbens drift. Dette innebærer reklame og sponsormidler, medieinntekter og andre relaterte inntekter. Aksjeselskapet har ingen påvirkning på klubbens drift eller de sportslige avgjørelsene. • Investorer som investerer i potensielle fremtidige gevinster ved videresalg av spillere. Slike investorer finansierte hele eller deler av kjøp av spillere mot en rett på en potensiell fremtidig gevinst i salg av samme spilleren. Investorene ble ikke gitt noen rett til påvirkning i forhold til salg eller annet i klubben. Man anså dette som et økonomisk instrument. FIFA har i sitt vedtak 19.desember 2014 forbudt all tredjepartsdeltagelse rundt spillere fra og med 1.mai.2015 med en overgangs­ periode fra 1.januar.2015. Dette omfatter også den modellen man har brukt i Norge. FIFA har midlertidig tillatt den norske AS modellen gitt enkelte betingelser. Effekten for klubbene av dette forbudet varierer i forhold til hvordan klubber har organisert seg. De klubbene som har organisert seg uten samarbeidende aksjeselskap, men med en samling tredjepartsinvestorer, rammes av FIFA skjerping av regelverket. Norge er ett av få land som ikke tillater at klubber organiserer seg annerledes enn selveiende selskaper med kun personlige medlemmer. I en verden hvor toppfotballen etter hvert omsetter for to og tresifrede millionbeløp også i Norge, har det i mange klubber etablert seg et sterkt behov for å etablere strukturer som forvalter formuen på en god måte. Styrene i klubb og samarbeidende selskaper har sammen måttet finne løsninger for best mulig drift av enhetene. Erfaring tilsier at dette i stor grad er avhengig av hvilken personkjemi og samarbeidsklima som er mellom de to enhetene. I de tilfeller samarbeidsklima eller personkjemi ikke har vært optimalt, har det vært utfordrende å drive klubben godt etter denne modellen. Med bakgrunn i FIFAs justering ønsker en at forbundstinget debatterer den videre utviklingen av organisasjonsstrukturen for norsk fotball på toppnivå. Det er etablert tre alternative hovedveier å gå i dette henseende. • eholde den norske dualmodellen med klubbstyre som ivaretar den selveiende klubben og et AS-styre som ivaretar den B kommer­sielle driften av klubbens økonomi. Modellen sikrer en høy konkursterskel, den har fungert godt siden den ble innført i 1992. Den har svakheter ved at de som investerer i klubbens samarbeidende AS ikke får påvirkning i forhold til kostnadsbildet klubben påtar seg, men AS-et får ansvar for å sikre de inntektene klubben har behov for. Man er avhengig av at styrene jobber godt sammen og er omforente om den driften man ønsker. • ustere oss inn mot dansk/tysk/svensk modell. Disse landene har fortsatt klubber som medlemmer av forbundet, men har tillatt J at man lisensierer ut driften av toppfotballen til et annet selskap som står for den totale driften av toppfotballdelen. Klubben og klubbens styre har ansvar for breddedelen, ofte inkludert anlegg og frivillighet. Mens toppfotballdelen får det totale ansvaret for sin drift. Toppfotballen organiseres ofte som et aksjeselskap, den får alle rettigheter til toppklubbdriften foruten de demokratiske rettig­ hetene som blir liggende igjen i klubben. Positive effekter av dette vil være at klubbens valgte styre kan forvalte over den enheten 18