E dòkter solamente tin mag di nenga di duna e pashènt informashon si divulgashon di e informashon aki ta trese di un forma aparente konsekuensianan negativo hopi serio pa e pashènt. E dòkter mester informá e pashènt na e momentu ku no mester teme mas pa esakinan. E dòkter no por disidí riba su mes ku e ta keda sin divulgá sierto informashon na e pashènt paso e ta teme ku esaki lo tin konsekuensianan negativo grave pa e pashènt; e mester konsultá e kaso ku un kolega promé.
Por tin kaso tambe kaminda ta den interes di e pashènt pa un otro persona tin informashon tokante e tratamentu òf estado di salú di e pashènt. Si e interes di e pashènt ta rekerí pa informá un otro persona ku no ta e pashènt mes di por ehèmpel desaroyo di e tratamentu i estado di salú di e pashènt, e dòkter por hasi esaki.
E pashènt tambe por disidí ku e no ke sierto informashon. Si e pashènt pidi e dòkter pa keda sin dun’é sierto informashon, e dòkter ta tene e informashon atras. Sinembargo si e tenementu atras di informashon aki por tin konsekuensianan negativo pa e pashènt mes òf otronan i esakinan ta pisa mas tantu ku e interes di e pashènt pa no sa, e dòkter ta informá e pashènt tòg.
E derechi pa wòrdu informá dor di bo dòkter sigur ta unu ku ta sumamente importante. Otro luna den nos sekshon di derechi i deber, lo tin mas informashon tokante bo derechi- i debernan komo pashènt segun nos Kódigo Sivil.
Na momentu ku e dòkter ta informá e pashènt e mester tene kuenta ku lokual e pashènt lógikamente mester sa tokante:
• E índole di e meta di e investigashon médiko òf e tratamentu ku e ta konsiderá nesesario i di e
akshonnan ku e tin ku tuma;
• E konsekuensianan ku e ta premirá i e riesgo di esaki pa e salú di e pashènt;
• Otro métodonan di investigashon òf tratamentu ku ta bini na remarke;
• E estado i perspektivanan ku tin di haber ku e pashènt su salú pa loke ta trata e tereno di e
investigashon òf tratamentu