Kokebok i inkludering | Page 67

HVORDAN: Det å få engasjert ungdom knyttet til frivillighet tror vi kan ha god effekt på integreringen. Dette kan vi legge til rette for ved ulike anledninger på skolen, og det vil ha positive ringvirkninger på den enkelte elevs fritid. Dersom ungdommene engasjeres i frivillig arbeid av ulik art, vil de utvide kontaktnettet sitt og bli kjent med annen engasjert ungdom. Frokostklubben på skolen der de selv er med å lage frokost, er et tiltak som fungerer godt i dag, og vi vil jobbe for at dette tilbudet opprettholdes og at det gjøres godt kjent. I skolehverdagen er oppstarten og møtet med skolen avgjørende. Forventinger, krav, tydelighet og klare grenser er nøkkelord her, og det å bli kjent med den norske leder- og læringsstilen er en utfordring for mange minoritetsspråklige elever. Utvalget vil også jobbe for å øke den kulturelle kompetansen hos lærere, men også hos medelever. Innvandrerrådet kan være behjelpelige dersom skolen har konkrete behov. Skolen må jobbe på flere plan samtidig; elever, lærere, ledere, det fysiske og psykososiale skolemiljøet. 1 2 HVORFOR: En del ungdommer sliter med å finne seg til rette på skolen, og andelen som dropper ut er for høy. Mange mangler venner og kontaktnett, isolerer seg, og faller etter hvert utenfor fellesskapet og utdanningsløpet. Særlig gjelder dette minoritetsspråklige elever. Den største utfordringen slik vi ser det, er å skape møteplassene for ungdom. Skoledagene er ofte hektiske og fritimene spredt, så det å finne rom for å møtes i skoletida er problematisk. Vi må likevel ha som mål å skape sosiale arenaer som legger til rette for å bli kjent som likeverdige elever, på en slik måte at ikke skal føle at integrering handler om gode gjerninger. Hovedfokuset for arbeidet skal være at alle skal ha det bra på Sam Eyde Videregående skole og andre skoler (uansett etnisitet). KONTAKTINFORMASJON: Liv Charlotte Bjørnson Studierektor ved Sam Eyde vgs. E-post: liv.charlotte.bjornson@ sameyde.vgs.no Mobil: 909 31 891 3 67