Kikutmagasinet Utgave 3 - Page 27

Tom Stiansen og hans deltagere siden første sesong. Skulle jeg være så heldig å bli plukket ut, vet jeg hva jeg går til, smiler Bent Arild, som har ti års fartstid på Kikut. U ansett hvor god kontroll Bent Arild og hans team har, er ”skrekken” å få et driftsbrudd. I påsken er det fullt trykk med over 12 000 mennesker innom Kikutheisen i løpet av en god dag. Da er det lett å tenke seg at en stans i heisen vil føre til kø og irritasjon. – Heldigvis er det veldig sjelden at vi får stopp. De gangene heisene står er det som oftest på grunn av kraftig vindvær. Nordvest-kulingen rår vi ikke over, sier han. Det begynte med at Bent Arild fikk ansvaret for en liten T-krok-heis ved skøytebanen nede i Hol. Siden den gang har han vært ”hektet” på heisanlegg, og lært seg alt han behøver for å utføre en best mulig jobb. Som når vedlikehold av rullebatterier skal utføres, bremsekontroller tas og generelt vedlikehold må gjøres. Når wiren skal ”røntgenfotograferes” får han hjelp av Taubaneteknikk. For sjekklisten er lang, og de fastlagte kontrollrutiner følges til punkt og prikke. – Slurv aksepteres ikke. Alle som ferdes i anlegget skal vite at sikkerheten er satt i første rekke, sier driftssjefen som slår ned på uakseptabel oppførsel. S om når foreldre kommer med små unger med hjemmelagde sæler og utsetter seg for stor fare. – Det verste jeg har sett var et foreldrepar som hadde knytt et blått nylontau rundt ungen med et langt slepetau for å bremse farten. På plass i heisen surret de slepetauet to ganger rundt halsen på ungen. Da slo jeg inn nødstoppen, sier Bent Arild. S ommeren er tid for vedlikehold. Heisstoler og polstring