Alle er med på Haugalandet
Haugalandskommunene er langt fra noen sinke i arbeidet med innføring av velferdsteknologi . Prosjektleder Sturle J . Mongstad i Haugaland Vekst ga konferansedeltakerne et bilde av det omfattende regionale prosjektsamarbeidet som er etablert på tvers av fylkesgrensen .
Kommunene på Haugalandet er en mosaikk av størrelser , byer og bygder om hverandre , lange strekk med grissgrendte strøk og med øykommunen Utsira som prikken over i-en . Gjennom hele dette varierte landskapet har de ti Haugalandskommunene gjennom flere år bygget opp kompetansen om velferdsteknologi , jobbet med metodikken for ny tjenesteutvikling , kartlagt behov og arrangert workshops med fagfolk og politikere til stede . Det er gjennomført studiebesøk i Lindås og Bergen kommuner samt på omsorgsteknologilaboratoriet ved Høgskolen i Bergen .
Får prosjektstøtte Prosjektet har jobbet innenfor rammene til Det nasjonale programmet for velferdsteknologi , der over 200 kommuner i dag deltar og formidler erfaringer og ny kunnskap på kryss og tvers . Mongstad deltar på prosjektledersamlinger og har full tilgang på prosess-støtte fra E-helsedirektoratet , KS og Helsedirektoratet . Det er en omfattende jobb som pågår . Mange systemer skal samkjøres på tvers , juridiske og etiske utfordringer klargjøres og teknologiske løsninger sjekkes ut . Kommunene skal forholde seg til et umodent marked , datasystemer som ikke snakker sammen og manglende standardisering .
Medisin når det passer Elektronisk medisinstøtte er et av temaområdene . Haugesund kommune har allerede bestemt seg for å ta i bruk ti elektroniske medisinstøtte-enheter . Det betyr at pasientene kan ta medisinene sine når det passer for dem og vil ikke lenger måtte vente på hjemmebesøk av helsepersonell . Haugalands-prosjektet samarbeider nå med Sør-Rogaland om felles anskaffelse av slike enheter til samtlige ti kommuner .
HAUGALANDET ER PÅ BANEN : Prosjektleder Sturle J . Mongstad fortalte om mangfoldet det jobbes med i de ti Haugalandskommunene .
Ingen nøkler forsvinner Også andre delprosjekter pågår . I Sauda har kommunen allerede gått fra nøkler til elås / nøkkelboks hos alle sine omsorgsbrukere . Erfaringene er at de ansatte opplever mindre stress samtidig som både brukerne og de pårørende opplever økt trygghet ved at medarbeiderne ikke lenger kan miste eller forlegge en fysisk nøkkel . Det pågår også prosjekter for å øke brannsikkerheten . I det hele tatt : Innlegget til Sturle J . Mongstad viser at Haugalandskommunene langt fra har sovet i timen i dette viktige arbeidet . Vi fikk det bestemte inntrykket av at det var flere i forsamlingen som var bra imponert over det regionale grepet som var tatt på Haugalandet . Alle er med .
– Det er snakk om en vinn-vinn-situasjon
– Vi er nødt til å bruke ressursene våre klokere . Ny teknologi gjør det mulig for folk i mye større grad å følge opp egen helse . Det er et ansvar som jeg er overbevist om at de aller fleste vil sette stor pris på for å ta !
Statssekretær Maria Jahrmann Bjerke i Helsedepartementet var en av innlederne om utfordringene i kommunehelsetjenesten og er overbevist om at det arbeidet som nå er i gang vil utløse en vinn-vinn-situasjon både for brukerne og for kommunene . For brukerne vil bruk av ny teknologi gjøre det lettere å leve med sykdom . Kommunene må levere sine tjenester på nye måter og frigjøre kapasitet til å nå flere . Hun håper på at stadig flere kommuner melder seg på i de nasjonale programmene for velferdsteknologi , slik at omstillingstakten kan øke i hele landet . Enkelte steder omkring i landet går det fortsatt alt for tregt . Samtidig er det en realitet at kvaliteten på tjenester på det lokale omsorgsfeltet varierer svært mye . Departementet er spesielt bekymret for konsekvensene av ensomhet og for få sosiale møteplasser for brukere som har begrenset bevegelsesfrihet . Det er dessuten liten sammenheng mellom de offentlige tjenestene . Det er vi nødt til å gjøre noe med . – Den reformen som nå pågår , handler om å gjøre noe med dette . Mange kommuner er i ferd med å finne gode løsninger og de andre kommunene må lære av de erfaringene som høstes , sa hun blant annet før hun signaliserte at staten kom til å øke sine økonomiske bidrag til satsingen .
La om , fikk gevinster
Anita Grainger og Camilla E . Waagen var ansvarlige for driften på en kommunal avlastningsbolig i Tysvær . Driften var tungvint . Det gjorde de noe med .
Utgangspunktet var ikke enkelt . De har fem lovhjemler som legger rammer for driften og måten beboerne skal behandles på døgnet på tamp . De hadde en tradisjonell drift på avdelingene sine som krevde fysisk tilstedeværelse om nettene på de respektive avdelingene . På Rehabiliteringskonferansen fortalte de hvordan de gjennom teknologiske investeringer kunne endre driftsformen og innkassere mange gevinster både i økonomisk forstand og med tanke på et bedre arbeidsmiljø .
JOBB & NÆRING 19