Den nye forskningsgiganten på Vest- og Sørlandet :
- Glad for å være med på laget !
– Norge , og ikke minst Vestlandet trenger å bli sterkere på innovasjon , verdiskaping og forskning , og det nye forskningsselskapet får en viktig rolle i nettopp dette . Vi er kjempeglad på Haugalandets vegne for at vi er med på dette laget , sier adm . dir . Torleif Lothe til Jobb & Næring .
Tekst : Terje Emil Johannessen Forskningsstiftelsen Polytec i Haugesund gikk for et par år siden inn i Bergensbaserte Uni Research AS . Dette store forskningsmiljøet skal nå slås sammen med Christian Michelsen Research AS ( Bergen ), IRIS AS ( Stavanger ) og Sørlandets Agderforskning AS samt Teknova AS . Til sammen får det en omsetning på over en milliard kroner og over ni hundre ansatte med en bred forskningskompetanse på en rekke fagområder . – Forskningsselskapet skal gjøre Sør- og Vestlandet ledende på forskning , innovasjon og verdiskapning , het det i en pressmelding fra UiB som ble sendt ut da nyheten ble offentliggjort under Arendalsuka i august .
Må klare seg selv I Haugesund har forskningsstiftelsen Polytec fått merke den kraftige omstillingen i olje- og gassnæringen . I løpet av de siste to årene er bemanningen halvert på grunn av svikten i oppdragsmengde . I dag står 25 personer på lønningslista hos kunnskapsprodusenten i DnB-bygget og Lothe forteller at det har vært tøffe tak for å få skuta på rett kjøl . Nye satsingsområder har vokst fram , spesielt det Lothe kaller ” Hav og kyst ”. Stikkordene er bølgeradar , oppdrett , herunder lakselus-deteksjon . Kunnskaper som tidligere har blitt brukt i olje- og gassnæringen , anvendes nå på nye områder . På dette området er instituttets kapasitet i dag fullt utnyttet , inntjeningen god . – Er det like tøffe inntjeningskrav fortsatt ? Har fusjonen med Uni Research gitt dere økt økonomisk trygghet ? – Vi må fortsatt klare oss selv . De bidro med fire millioner kroner i forbindelse med sammenslåingen og berget dermed mye for oss i en vanskelig økonomisk situasjon . Men inntjeningskravet vårt ligger fast . Vi er nødt til å stå på . Hver dag .
Har offensive hensikter – Uttalelsene dine i forbindelse med stor-fusjonen var meget positive . Du mener at dette er en vei å gå for at Polytec skal bli større og få tilgang på flere forskningsmidler . Men er det realistisk ? Er det faglig substans nok i Haugesund til å henge med i ressurs- og oppdragsfordelingen mellom de store institusjonene i vår landsdel ? Lothe peker da på at det nye forskningsselskapet på Vestlandet vil seile opp som en av de store aktørene innen norsk oppdragsforskning og som vil stå sterkere også i arbeidet med å hente forskningsprosjekter og forskningsmidler fra EU og Norges forskningsråd . Selskapet som nå er etablert har en offensiv målsetning om at Sør- og Vestlandet skal styrke sin posisjon og bidra til at Norge skal ta en mer fremtredende rolle innenfor innovasjon og oppdragsdrevet forskning . Han regner med at dette vil også kunnskapsmiljøet i Haugesund dra nytte av . – Når det regner på presten , drypper det også på klokkeren ? – På noen områder holder kompetansen vår et høyt internasjonalt nivå . Det gir oss et handlingsrom også innenfor et større miljø . Innenfor ” Hav og kyst ” har vi for eksempel et stort potensial . Det gjelder også gassteknologi , selv om vi her er integrert med kundene våre og kanskje mindre synlig . Men kompetansen er der . Som kunnskapsrike enkeltpersoner med tilhørende nettverk til landets ledende gassmiljøer har vi mye å bidra med også i årene som kommer , svarer Lothe . Han er spent på hva som kan komme ut av fusjonsforhandlingene i høst .
Vil ha Kystvarslingssenter – Vi tror at organiseringen av det nye og større selskapet kommer til å bli organisert på fag og ikke på geografi . Da gjelder det om å tiltrekke seg en node eller to her på Haugalandet . At vi får en node her innen ” Hav og kyst ” regner jeg som ganske sikkert . Vi er godt synlige og har allerede erobret en posisjon med gode rammeavtaler med Statoil , Kystverket og Storm og flere andre samarbeidspartnere . Et kystvarslingssenter i Haugesund står på dagsordenen vår . Vi ønsker å bli en nasjonal hub for finskala varsling langs kysten . Bølgevarslingen skal utvides til å omfatte strøm og vind . Vi ønsker å drive et fast senter på vegne av staten og det norske samfunnet . Når det gjelder gassteknologi , regner jeg også med aksept for en node på Haugalandet . I tillegg vil vi ha tilstedeværelse med eget administrativt personell og egen lokale ledelse på et eller annet nivå .
Lokale barrierer – Sliter Polytec fortsatt med å få lokalt næringsliv til å benytte seg av alle mulighetene som ligger i det norske forskningsmiljøet ? Det skapes nå en mye bredere inngang til forskningsmiljøene på Vestlandet også for alle virksomheter på Haugalandet … – Haugalendingene er ekstremt flinke til å lage nye bedrifter , finne løsninger på nye teknologiske utfordringer . De får det til , bygger opp flotte bedrifter med god markedskontakt og økende omsetning uten bistand fra eksterne kunnskapsmiljøer . Av og til tenker jeg at denne egenrådigheten skriver seg tilbake til stammekulturen vår i vikingetiden . Når vi som regel ikke klarer å skape de store bedriftene , handler dette om at vi som eiere når ei grense der kontrollspennet blir for stort . Da klarer vi heller ikke å institusjonalisere forholdet til ekstern kunnskap . På den annen side er det også slik at i mange lokale bedrifter med utviklingspotensial er det fortsatt ledere som har vært med på hele prosessen og som har detaljkunnskap om hva som kreves av ferdigheter helt ned på fabrikkgulvet . De kan alt om alt og vil beskytte egen kompetanse . Samtidig vet de at selv om de kan få tilgang på et hav av ny kunnskap som de kan nyttiggjøre seg , kan forskning være dyrt og ofte langsiktig . Vi har noen trange flaskehalser å passere for at disse bedriftene skal ta i bruk forskningsmiljøene våre . Det samme gjelder egentlig kommunene . Bare i beskjeden grad bidrar de til å utvikle tjenestene sine ved å få tilgang på ny kunnskap , svarer Lothe .
Trenger presise bestillinger Samtidig understreker han at han og hans kolleger ikke har til hensikt å drive næring for næringslivet . Det er bedriftene gode på selv . – Men de kunne kanskje ha vært enda bedre om de hadde hatt evne til å konseptualisere konkrete problemstillinger , isolere en problemstilling , enten det gjelder maling , rustbehandling , algevekst , oppankring , fortøyning , propeller , sveiseteknikk eller hva det måtte være . Det er her inngangene til forskningsmiljøene ligger . Men da må man samtidig være klar over at en professor ikke kan lage en hel båt , men gjerne bidra mye til utvikling av bedre sveisemetoder eller mer fornuftige materialvalg . Kunnskapen ligger i å isolere behovet og bestille nøyaktig hva man trenger samtidig som man innser verdien av å få slik bistand . De
6 JOBB & NÆRING