En velutdannet Sandeidbu vender hjem. Oddbjørn Øverland skippet oljenæ-
ringen for å drive familiegarden i Vindafjord.
Jostein Sørhus. De driver sammen i Blikra-
bygda, og har tatt barna med for å se hvor-
dan stortingspolitikere ser ut når de slip-
pes ut blant nyfikne kviger.
I denne fjosen har teknologien gjort sitt
inntog; mjølkerobot og automatisk foring
gir gode driftsvilkår, og fra en amatørs
synsvinkel ser kyrne ut til å stortrives i
den lyse bygningen. Lederen i Vats Bon-
delag bekrefter optimismen i bygda, og at
hver teig i dalen er godt utnyttet.
Men landbruk er mer enn gardsdrift. I
hjertet av Sandeid holder en familiebedrift
til, som har vokst seg stor på transpor-
toppdrag for landbruksnæringen. Hust-
vedt og Skeie kjører kraftfor til bøndene
og kjøttvarer fra Fatland til store deler av
landet. Blant annet går det hver dag en
proppfull thermotrailer til Coops butikker
i Trøndelag.
-Vi lever av bøndene, proklamerer Sigve
Lervik i selskapet. Men konkurransen om
oppdragene er hard, og marginene pres-
set. Nå håper bedriften på bedre veger-
særlig ny trase mellom Seljestad og Røldal
og vintersikker vei over Haukeli.
-Høydeforskjellen i Røldal og over Haukeli
sliter ut bilene våre. Hadde vi fått beinere
veg kunne bilene gått seks år i stedet for
fem, forteller Lervik.
Klokka nærmer seg halv sju, men dagen
er ikke over. Klokka halv åtte er det po-
litisk debatt i Tysværtunet Kulturhus.
Rekesmørbrød og kaffe hjelper på kon-
disen, og på slaget halv åtte kan leder av
Rogaland Bondelag ønske en godt besatt
kinosal velkommen til politisk møte. Opp-
spillet tar Dagfinn Torstveit seg av; han
dokumenterer og argumenterer for norsk
matproduksjon, tilstrekkelige kornlagre
og en forutsigbar landbrukspolitikk.
Transportselskap med suksess- Jan Lervik leder familiebedriften Hustvedt og
Skeie som er helt avhengig av bøndene i distriktet.
Og når åtte representanter for åtte parti-
er inviteres til debatt er det nettopp disse
temaene diskusjonen dreier seg om. De er
mer enige enn uenige, om vi da ser bort
fra om de vil ha kornlagre eller ikke her til
lands, og hvor mye jord som skal vernes.
Og da klokka drar seg mot halv ti og Jan
Idar Haugen får sine velfortjente blomster
for dagens mangslungne program er det
tid for å sette seg i bilen og oppsummere.
Jo, det har vært en dannelsesreise; en rei-
se med engasjerte folk med et brennende
hjerte og ønske om å bidra til at vi her på
Haugalandet kan ha lokal mat på bordet
vårt. Folk som virkelig jobber for føda, og
som ikke kan la seg styre av arbeidsmil-
jølov og arbeidstidsbegrensninger.
Livet på garden har sin egen dynamikk.
Og skal vi ha levende bygder, må de som
bor der ha levelige kår. Kanskje har vi alle
en jobb å gjøre:
-Vi er nok ikke flinke nok til å fortelle at vi
er en viktig del av næringslivet i regionen,
hintet Jan Idar Haugen i en pause mellom
øktene. Jeg repliserte at alle vi i Nærings-
foreningen kanskje heller ikke har vist im-
ponerende evne til å inkludere bøndene i
fellesskapet- i storfamilien
på Haugalandet.
Utfordringen er gitt!
Fatland-konsernets investeringsvilje er intet annet enn imponerende. Inge Fatland viser stortingsfolk
rundt i nybygget i Ølen.
JOBB & NÆRING
43