- Finn løsninger for oppsamling av marint søppel !
De samarbeidet med mange gode krefter på Haugalandet på forsommeren for å renske strendene våre for herreløst avfall . Resultatet ble formidabelt – på landsplan . Nå utfordrer naturforvalter Peder Christiansen på Karmøy den maritime næringsklyngen i regionen : verdenshavene trenger verktøy for oppsamling av marint søppel .
Terje Emil Johannessen Strandryddingen etter plastavfall I hele landet førte til at 400 tonn ble hentet på land og brakt til behandling . På ytre Haugalandet aleine ble det samlet inn over 50 tonn , et resultat som ble lagt merke til på landsplan . En åttendedel ! – I begynnelsen visste vi ikke hvor omfattende det skulle bli . Etter hvert innså vi at interessen og behovet var såpass stort , at vi strakk aksjonen ut over tolv uker . Vi hadde omkring hundre enkeltaksjoner langs strendene på Haugalandet , satt i gang av enkeltpersoner , nabolag , velforeninger , speidere , skoler og andre foreninger av ymse slag , oppsummerer miljørådgiver i Ragn Sells på Karmøy , Margaret Run Einarsdottir . Hun viser til at mange medlemmer i ” Hold Norge Rent ” ser til samarbeidet på Haugalandet og måten prosjektet ble gjennomført på .
Må være enkelt å delta Naturforvalter Christiansen sier til Jobb & Næring at samarbeidspartnerne er enige om at hovedårsaken til at Haugalandet fikk det flotte resultatet , var organiseringen med utsetting av containere med tilhørende sekker og hansker der folk bestilte dem plassert . Det gjorde det enkelt for folk å delta . Dette fungerte aldeles utmerket . Andre steder i landet må folk ofte gjøre en svær jobb selv når de skal samle inn herreløst avfall .
Gammelt og ferskt Ryddingen på Haugalandet brakte i containerne en god blanding av nytt og gammelt avfall . Det gamle har ligget der i årevis og ventet på å bli hentet av frivillige hender . Men det siger også inn stadig nytt avfall sjøveien . – Det er noen steder i vår region der strømog vindforholdene fører til at det lett samler seg avfall der , forklarer Karmøys naturforvalter og nevner blant annet området under Hydros strømmaster på Fosen som en naturbestemt oppsamlingsplass . Han er derfor spente til neste år om de får samlet inn like mange tonn .
Kan bli rullering – Betyr det at det kan være aktuelt i stedet å gjøre skippertak for eksempel hvert 5 . år ? Aksjonskommitéen planlegger nå neste års aksjon . Vi håper at det kommer midler fra staten i årene fremover også , og vi ser for oss årlige aksjoner . Om vi ser at det minker i avfallsmengde , kan vi for eksempel lage oss et geografisk rulleringssystem . På den måten kan vi også opprettholde engasjementet til folk flest , svarer Christiansen . – Som naturforvalter i den største kommunen på Haugalandet , ble du overrasket over denne formidable avfallsmengden ? – Nei , jeg er ikke overrasket over mengden søppel . Karmøy kommune begynte dette dugnadsarbeidet i fjor og gjennomførte ca 15 aksjoner sammen med velforeninger , skoler og andre grupperinger . Vi så for oss at her var det mye å hente . At det ble så mange frivillige som var med å rydde , var en gledelig overraskelse .
Tregangen – Og hvordan opplevde Ragn Sells engasjementet i årets kjempedugnad ? – Vi måtte håndtere tre ganger mer avfall enn hva vi opprinnelig hadde antatt . I ettertid kan jeg bare si at jeg er enormt stolt over at selskapet jeg jobber velger å engasjere seg også i denne form for lokale aksjoner . Selskapet er en av samarbeidspartnerne til ” Hold Norge rent ” på sentralt hold , men slapp oss løs i denne lokale aksjonen . Vi har den fysiske kapasiteten og de engasjerte ansatte som kreves for å levere . Det ble en god opplevelse for oss alle , svarer hun .
Staten bidrar Både Einarsdottir og Christiansen er svært
fornøyd med at staten har fulgt opp strandryddingene med ferske penger for å håndtere kostnadene . I Revidert statsbudsjett ble det vedtatt å bevilge ytterligere sju millioner kroner utover de 35 millionene som tidligere var øremerket tiltak mot marin forsøpling . 20 av disse 35 går til strandryddeprosjekter . Norge har også tatt en førende rolle mot marin forsøpling internasjonalt . Regjeringen avsatte tidligere i år 100 millioner kroner til et eget bistandsprogram .
Utfordrer på havrydding – Her er det vel et rom også for bidrag fra lokale , maritime teknologibedrifter med stor innovasjonskompetanse ? Jeg går ut fra at
36 JOBB & NÆRING