hennes var folk som kom til gårds for
å kjøpe egg.
Datteren kom med
– Det spredde seg kjempefort. Det be-
gynte å ringe folk fra både Haugalan-
det og Stavanger med spørsmål om de
kunne få kjøpe lefsene mine. Jeg tok
unna det jeg kunne fra bakestua mi på
gården cirka et års tid. Da tenkte jeg at
dette kunne jeg klare å gjøre noe mer
ut av. Datteren var da nettopp ferdig
med en barselpermisjon og jeg spur-
te henne om hun kunne tenke seg å
være med satsingen. Svaret var ja og
hun hev seg rundt. Vi fant imidlertid
fort ut at melkerommet på gården var
for lite til å romme en arbeidsplass
for to, forteller Margareth. Løsningen
var å innrede et større garasjebygg
som datteren og mannen hadde bygd
i tilknytning til boligen på Støle nord
i Haugesund. Det nye bakeriet sto
ferdig i fjor. Her jobber de nå iherdig
med å dekke etterspørselen etter pro-
duktene sine.
Utvidet produksjon
seg for å forsøke seg på lefseproduksjon.
Fram til da hadde hun ikke bakt ei lefse
selv, men hun kastet seg ut i det, kombi-
nerte oppskrifter hun kom over, snakket
med eldre damer i bygda, la noe til selv.
Deretter innredet hun og mannen det
gamle melkerommet på låven til formå-
let og hun satte i gang. De første kundene
–Produktene i flertall?
–Ja, vi fant jo raskt ut at ei lefse kan
brukes til litt av hvert. Vi lager ta-
co-lefser og to typer wraps pluss hjer-
tekjekser i tre forskjellige sorter og to
typer flatbrød, en med ramsløk og en
med havsalt. Og vi lager Nordlandska-
ker.
–Underveis hadde vi begynt å selge
til butikker. Helgesen i Haraldsgata i
Haugesund var den første som kjøpte
av oss. Deretter fulgte Meny Aksdal,
Haugen på Åkra, butikken i Førde,
Meny på Gardsenteret, for å nevne
noen. Og nå har vi fått en kjempeav-
tale med Amundsen. Nå selger han
noen av produktene våre på butikke-
ne sine i Haugesund, Stavanger og på
Gulskogen i Drammen. Av andre, nye
kunder er Liltlaløå i Odda, som selger
kortreist mat av høy kvalitet.
–Dette er med andre ord i ferd med å
ta helt av?
–Ja det kan bli mye jobb framover om
vi skal holde tritt med etterspørselen.
Vi må snart begynne å se oss omkring
etter et større produksjonslokale og
etter hvert ansette flere folk, svarer
bakstekona og legger til at det er av-
hengig av hvordan samarbeidet med
Amundsen utvikler seg i månedene
framover.
–Blir det så mye som det høres ut for
at det kan bli, må vi gjøre noe.
Utrolig kjekt
–Dette høres hektisk ut. Savner du
ikke lærerjobben når det står på som
verst i bakeriet?
–Jeg savner jo ungene. Det er jo dette
yrket jeg har hatt i mange år og som
jeg trivdes med. Men vi har det jo gøy
på jobb og treffer masse kjekke folk.
Vi er med på Matverket i Haugesund
en gang i måneden, et kjempeopplegg.
Vi er med på julemarkeder, joda – jeg
trives godt i min nye jobbtilværelse.
Mye arbeid, men utrolig kjekt.
–Og mannen din – er han forskrekket
over suksessen du og dattera har?
–Jeg tror at han er litt overgitt, ja.
Kvalitet en forutsetning
Fortsatt er det jentene som selv distri-
buerer produktene sine. Til Amund-
sen leverer de kun til lageret i Hauge-
sund, mens leveransene til Odda skjer
ved at de møtes på halvveien.
–Hvorfor Blåklokken?
–Vi måtte ha et koselig, hjemlig navn.
Så enkelt var det.
–Har rådgivingsapparatet for nyeta-
blerere fungert greit for dere?
–Ja, spør vi får vi svar. Og vi har fått
etablerertilskudd fra Haugaland
Vekst. Det gjorde det mulig for oss å
investere i større maskiner. Det hjalp
betraktelig.
–Og hvor har den største kneiken
vært underveis?
–Momssystemet har vært et mareritt.
Vi har vært nødt til å skaffe oss profe-
sjonell hjelp.
–Og hva tror du kreves av dere for å
komme opp på en permanent lønn-
som drift?
–Først og fremst at vi fortsatt satser
på kvalitet. Våre produkter skal være
eksklusive og derfor attraktive. Vi
bruker bare skikkelige råvarer og sat-
ser på at markedet er der. Men samti-
dig tar vi skritt for skritt, stuper ikke
ut uten bakkekontakt. Da har vi en re-
ell sjanse til å få dette til, sier Marga-
reth Odland Merkesdal idet hun setter
fram et lite fat med smaksprøver for
journalisten. De var gode og absolutt
anbefalelsesverdige for å si det på en
forsiktig måte.
JOBB & NÆRING
19