AOF Haugaland er en av landets største
fagskoler innen helse og oppvekstfagene.
Utdanningsinstitusjonen har den høyeste
fagskoleakkrediteringen det er mulig å få
i Norge. Per i dag er det bare tre fagskoler
med en slik akkreditering og AOF Hauga-
land er foreløpig den eneste innen helse og
oppvekstfagene.
Etterspørselen vil øke
AOF Haugaland har jobbet lenge med å
framsnakke yrkesfagene. Å få seg en skik-
kelig fagutdanning skal være like verdifullt
som å bli akademiker.
–Vi ser også at etterspørselen etter kvalifi-
serte fagfolk kommer til å bli stor i årene
som kommer. De siste 10-15 årene har vi
sett at arbeidsplasser forsvinner fra Nor-
ge og havner i lavkostland. Prosjekter som
krever mye arbeidskraft er billigere å få ut-
ført i land der arbeidskraften er billigere.
Skal vi klare å snu denne utviklingen, må
vi skaffe oss verdens beste fagarbeidere. Vi
er i posisjon til å klare dette.
– På hvilken måte?
– Fordi fagforeningene og bedriftsledels-
ene har jobbet sammen og ikke vært mot-
parter. Vi lider dessuten ikke av teknolo-
givegring, i motsetning av hva som er tilfel-
let blant de fagorganiserte i mange andre
land. Norge har i dag verdens beste fagar-
beidere. Er vi offensive, er det fullt mulig å
hente mange arbeidsplasser tilbake igjen.
Aldri ferdig utlært
– I dag er AOF Haugaland først og fremst
en kompetansepartner for arbeidslivets,
minner han oss også om. Han er i sitt ess
når han fortsetter på budskapet sitt:
– Den norske fagarbeideren må forstå at
man er aldri ferdig utlært. Det å utvikle
lærende organisasjoner forutsetter at
man driver systematisk opplæring paral-
lelt med det daglige arbeidet. Det må mer
kunnskaper og flere ferdigheter inn. Det
gjør også at fagarbeideren er nøkkelen til
å jobbe smartere i bedriftene våre.
– Du nevnte «Den nye fagskoleloven». Kan
du si noe mer om den og hva den betyr?
Den 1. juli i år trådte Lov om høyere yrkes-
faglig utdanning i kraft. Sigmund Fosse be-
nevner den som Fagskoleloven.
– Vi har jobbet knallhardt over lang tid
med å få Regjering og Storting til å utfor-
me dette nye lovverket. Det bygger nett-
opp på «Den norske modellen». Fagbrevet
er Trinn nr 1. Etter å ha jobbet noen år, kan
du ta en fagskoleutdanning og bygge vide-
re på, altså Trinn 2. Vi i AOF har som nevnt
slike utdanningstilbud innen helsefagene
og oppvekstfagene samt noen andre fag-
felt, sier han og etterlater en ubendig tro
på at organisasjonen hans skal bidra til å
løfte stadig flere, store grupper arbeidstak-
ere videre mot enda mer spennende, me-
ningsfylte jobber. Det går ei heftig og viktig
historisk linje gjennom den jobben de gjør
i AOF Haugaland.
Kommentar
Terje Emil Johannessen
Hviler aldri lenge på laurbærene
LO i Nord-Rogaland markerer fredag
26. oktober at det har gått 100 år siden
fagforeningene i LO-familien i Haugesund
gikk inn i en samorganisasjon for å
ivareta felles interesser.
Det skjedde den 3. juni 1918. Byen hadde
hatt klubber og foreninger utgått fra ulike
fagforbund i en årrekke, men de jobbet hver
for seg og sto ikke samlet i saker der med-
lemmene hadde felles interesser. I en sam-
organisasjon kunne de opptre mer enhetlig.
Tidene den gang var turbulente. Bedrift-
ene drev de ansatte like hardt som de drev
maskinene sine. Arbeidsdagene kunne være
dobbelt så lange som i dag. Lønningene var
elendige, arbeidsforholdene ofte helsefar-
lige og uholdbare. Konfliktene økte etter
hvert som arbeidsfolk organiserte seg for å
ivareta egne interesser. I årene som fulgte
forsterket LO-forbundet samarbeidet seg
mellom på bedriftene ved å etablere felles
klubber for de forskjellige yrkesgruppene
på samme arbeidsplass. De kunne dermed
stå fram overfor sine arbeidsgivere med stor
tyngdekraft.
takket være et godt samspill mellom dyktige
arbeidsgivere og et profesjonelt tillitsvalgt-
apparat. De store offshorebedriftene har
klart å omstille seg til et tøffere marked og
henge med i den globale konkurransen. Ai-
bel er et flaggskip for haugalendingene på
samme tid som Kværner er det for sunn-
hordlendingene.
På samme måte kan vi trekke fram Saudas
lange industrihistorie i skiftende markeder,
for ikke å snakke om Hydro aluminiums sat-
sing på Karmøy på 60-tallet og oppbygging-
en av den avanserte Kårstø-terminalen på
80-tallet. De LO-tillitsvalgte har spilt viktige
roller i prosjektgjennomføringene og ivare-
tatt både avtaleverk og HMS-bestemmelser i
god dialog med arbeidsgiversiden. Gjennom
dialog og gjensidig tillit er det skapt bedrift-
er med store verdiskaping og som holder
høy internasjonal standard. Skoleeksempler
på «Den norske modellen». Også i offentlig
sektor har det skjedd en fantastisk utvikling
og der det godt organiserte samarbeidet har
vært en av bærebjelkene.
Gjennom disse hundre årene er LO’s his-
torie på Haugalandet smekkfull av konflik-
ter og tøffe oppgjør med bedriftseierne.
Engasjementet gikk imidlertid mye lenger
enn egne lønns- og arbeidsvilkår. Fagfor-
eningene var i like stor grad opptatt av de
sosiale kårene for sine familier, bedre bo-
liger, sanitære forhold, helsestell og skole-
gang. Fokuset var også skarpt på de som sto
utenfor arbeidsmarkedet, på trygderettig-
heter og ikke minst de elendige forholdene i
fattigomsorgen. I desember 1932 arranger-
te for eksempel LO-apparatet i Haugesund
en massedemonstrasjon fram til rådhuset
fordi Haugesund forsorgsvesen hadde ned-
satt minstesatsene på stønader til «de tren-
gende». De LO-organiserte og deres tillitsvalgte har
underveis hatt få muligheter til å hvile på
laurbær. Arbeidslivet er i kontinuerlig end-
ring, både i offentlig og privat sektor. Også
stat, fylkeskommuner og kommuner gjen-
nomgår både organisatoriske endringer og
kutt-situasjoner. Tjenester konkurranseut-
settes; folk mister trygge jobber. I leveran-
dørindustrien har vi i en årrekke vært vitne
til at innleiefirmaer med billig utenlandsk
arbeidskraft undergraver tariff- og arbeids-
tidsbestemmelsene, grunnsteinen i norsk
arbeidsliv. Samme utvikling ser vi i deler av
bygge- og anleggsbransjen. Det som kunne
ha vært gode jobber for våre egne ungdom-
mer, fordunster i kjølvannet av kortsikte
økonomiske hensyn. I dag utgjør innleid,
utenlandsk arbeidskraft en stor del av pro-
sjektbemanningene for eksempel hos Aibel
på Risøy.
LO i Nord-Rogaland anno 2018 er en orga-
nisasjon som sammen med resten av fagbe-
vegelsen kan sole seg i oppnådde resultater.
Her på Haugalandet er der gjennomført sto-
re industrietableringer som er dradd i land Fagforeningsfellesskapet har endret seg
mye siden 1918 også hos oss. Her hos oss
er det etter hvert godt forankret i alle kom-
muner. LO og LO-forbundene står fortsatt
tungt i landskapet, nyter respekt og har et
godt skolert tillitsvalgtapparat. Det er bare
å ønske vår lokale samorganisasjon lykke
til med de første hundre årene. Jeg tror ikke
at jeg er på villspor når jeg slår fast at det
vil være behov for dens innsats i det norske
JOBB & NÆRING
9 åre-
samfunnet også i de kommende hundre
ne.
Parallelt med at de organiserte arbeiderne
søkte større makt og innflytelse, og samar-
beidet mellom partene i arbeidslivet har fått
utvikle seg, har den norske velferdsstaten
skritt for skritt blitt formet til det den er i
dag. De store skrittene ble tatt i tiårene etter
den andre verdenskrigen. Staten bidro ak-
tivt med boligfinansiering. Utdanningssys-
temet ble løftet slik at det kunne inkludere
alle. Vi fikk et moderne helsevesen. Staten
engasjerte seg også sterkere i industripoli-
tikken. De grepene som ble tatt, skapte ster-
ke offentlige finanser, som igjen muliggjorde
utbyggingen av infrastrukturen rundt om i
hele landet.
Når fagforeningene i LO-familien i
Nord-Rogaland markerer 100-årsjubileet
på Scandic Maritim Hotell førstkommende
fredag kveld, er det sikkert med et tvende
sinn. De har mye å være stolt av, men de har
fortsatt også mye å være bekymret over og
sloss for om de skal ivareta sine medlem-
mers interesser.