Sigmund Fosse i AOF Haugaland:
– Den norske modellen
en suksessfaktor!
- På mange måter speiler vi den
fantastiske utviklingen som
har skjedd i norsk arbeidsliv de
siste hundre årene, sier daglig
leder i AOF Haugaland, Sig-
mund Fosse. Han gratulerer LO
i Nord Rogaland med jubileet.
Fagbevegelsen har også i vårt
distrikt vært en pådriver for
opplysningsforbundet. I dag står
AOF-avdelingen på egne bein og
driver det særs godt.
Terje Emil Johannessen
Han har hatt jobben siden 1995 og kan i
dag skryte av at han leder den største
AOF-avdelingen i Norge.
– Vi er nasjonalt ledende på flere av våre
fagområder. Det skyldes de fabelaktige
medarbeiderne våre og at vi kjent vår
besøkelsestid og satset riktig på rette tids-
punkter. I dag har avdelingen i Haugesund
22 administrativt ansatte og mellom 250
og 300 på lønningslisten som lærere. Blant
de ansatte er to fagskoleansatte i Stavan-
ger. De er dessuten i ferd med å ansette en
8
JOBB & NÆRING
person i Kristiansand som skal følge opp
Agderfylkene i forhold til fagskolesatsing-
en.
Sosial arv er fortsatt en barriere
Sigmund Fosse og hans medarbeidere har
i likhet med AOF også et historisk blikk på
dagens utdanningssamfunn, der alle barn
og unge i utgangspunktet har et likestilt
utdanningstilbud helt fram til høyeste uni-
versitetsnivå. I etterkrigstiden har vi hatt
en utdanningsrevolusjon her i landet.
– Men samtidig ser vi ofte at vi den dag i
dag reproduserer sosial status. Ungene i
familier som sliter, har ofte vanskelig for
å hekte seg på et langvarig utdanningsløp.
Hvem foreldrene er, betyr mye for hvilken
utdanning ungene velger. I den andre end-
en av utdanningspyramiden ser vi samtid-
ig andre trekk som bekymrer stadig flere.
Kanskje er vi i ferd med å få for mange aka-
demikere? Vi nærmer oss et oppgjør med
det sosiale mantraet om at vi ikke er vel-
lykkede dersom vi ikke har en akademisk
utdanning, sier Fosse og legger ikke skjul
på at han mener at det akademiske jåleriet
må ta slutt jo snarere jo bedre. En god yr-
kesutdanning er like så viktig og menings-
fylt. . I sommer fikk vi en helt ny fagkolelov,
lov om høyere yrkesfaglig utdanning. Den
plasserer fagskolen som høyere utdanning
med studiepoeng og gir voksne med fag-
brev muligheter for å ta høyre utdanning
basert på den fagutdanningen de har. Fag-
skoleutdanning er høyere utdanning med
en solid praktisk og yrkesrettet forankring.
I fagskolen gir vi dyktige fagarbeidere en
formell videreutdanning, uten at de treng-
er å gå inn i et akademisk skoleløp.
Reform 94 ga et løft
Ser han seg tilbake, slår han fast at det har
skjedd en formidabel utvikling.
– Vi som er opptatt av kompetanseutvik-
ling blant vanlige, voksne folk, fikk et ge-
digent løft med Reform 94. En rekke nye
fag ble lagt inn som lærefag. Tidligere var
det håndverks- og industrifagene som do-
minerte. Vi jobbet mye med oppfølgingen
av reformen, ikke minst overfor dem som
hadde lang yrkespraksis i et lærefag, men
ingen annen dokumentasjon enn nettopp
den. Tusener fikk nå muligheten til å ta et
fagbrev. Den dag i dag er det fortsatt mye
ugjort her, men de store mengdene folk er
tatt. Av den grunn er det utrolig viktig at
den nye fagskoleloven nå er på plass. For
oss innebærer det at en masse, dyktige
fagfolk nå får en sjanse til å løfte seg vide-
re.