KRONIKK
Haugesund:
Sentrumsplanen
oppgraderes
Sentrumsplanen for Haugesund
får oppgradert verktøykasse og
økt brukervennlighet.
Visjonen beholdes, men en del
justeringer fra gjeldende plan
foreslås.
Den overordnede planen for alle søk-
nadspliktige tiltak i Haugesund sentrum
gjennomgår i disse dager en større opp-
datering. Kommunens politikk for sam-
funnsutviklingen fra 2015 med tilhør-
ende visjoner og målsetninger skal ikke
endres, men videreutvikles. Verktøykas-
sen og brukerveiledningen trer frem i ny
drakt.
Kommunedelplan for Haugesund sen-
trum 2014-2030 ble vedtatt i 2015 og
erstattet forrige plan fra 2004. Sentrums-
planen har målsettinger om å styrke
Haugesund sentrum som det urbane re-
gionsenter, videreutvikle sentrum med
flere boliger i byen, forsterke den vakre
og attraktive byen, og bygge opp under
den tilgjengelige byen, med byliv for alle.
Tidligere var bestemmelser og retnings-
linjer plassert i både kommuneplanen
og sentrumsplanen. Nytt i 2018 er at de
samles, slik at Sentrumsplanen vil være
hoveddokumentet for alle søknadsplikti-
ge tiltak og nye detaljreguleringsplaner
i Haugesund sentrum. Intensjonen er å
sikre økt brukervennlighet og mer forut-
sigbar og effektiv saksbehandling.
Mer enn tilfeldige farger og
kreative formuleringer
Det kan være lett å tenke at en kommunal
plan for fremtidig byutvikling inneholder
tilfeldige farger på et kart og kreative for-
muleringer. Ja, av og til kan det føles som
at byplanleggere prøver å løse problemer
som ingen visste at vi hadde, på en måte
som ingen helt forstår.
En viss folkelig skepsis kan være beret-
tiget. Flere kommuner i Norge har un-
derskudd på plankompetanse og - kapa-
sitet. Dette er en faglig og demokratisk
utfordring, fordi plan- og bygningsloven
er vår viktigste lov for å sikre helhetlig
planlegging og medvirkning til sam-
30
JOBB & NÆRING
funnsutviklingen. Innbyggere, utbyggere
og alle relevante parter er dermed pris-
gitt kommunens tilgang på ressurser og
kompetanse til å anvende plan- og byg-
ningsloven.
Haugesund kommune har siden 2015
prioritert en mer offensiv samfunnsplan-
legging enn tidligere; fremtidsrettet, bæ-
rekraftig og strategisk arealutvikling skal
prioriteres over opportunistisk byspred-
ning, separerte funksjoner og ukritisk
plasseringer av nye byggeprosjekter. Det-
te er fulgt opp med økt satsning på plan-
og arkitekturkompetanse. Vi jobber mål-
bevisst for å innfri forventningene.
Økte høyder for 7 kvartaler
i sentrumskjernen
I 2015 ble det utført en fortettingsanaly-
se for 41 kvartaler i Haugesund sentrum
for å kartlegge fortettingspotensialet.
Analysen kartla ledige tomter med stort
potensial for infill/nybygg og eiendom-
mer med lav utnyttelse og/eller svak ar-
kitektonisk/kulturhistorisk verdi.
I 2018 er det utført en detaljering av ana-
lysen. 7 kvartaler er vurdert å ha potensi-
ale for fortetting med høyere byggehøy-
der enn gjeldende makshøyder. De nye
byggehøydene vist i fortettingsanalysen
er retningsgivende ved regulering av ny
bebyggelse.
Ny soneinndeling og tydeligere
krav til uteoppholdsareal
Å vurdere krav til uteopphold er kreven-
de. Vi ønsker uterom med god kvalitet,
slik at folk vil bo i byen og trives, men det
må blant annet vurderes opp mot utbyg-
gere og eieres evne og vilje til å gjennom-
føre.
I 2018 er sone 1 og buffersonen innført
i 2016 endret til sone 1A, 1B og 1C, med
nye forslag til bestemmelser. Kort for-
talt, i sone 1A kan inntil 100 % av samlet
krav til felles/offentlig uteoppholdsareal
løses på lokk eller tak, forutsatt univer-
sell tilgjengelighet og tilfredsstillende
sol- støy- og miljøforhold. Beregning av
uteoppholdsareal i sone 1 forholder seg
bare til antall boenheter, uten å differen-
siere krav ut fra boligtypologier. Utreg-
ning av uteoppholdsareal varierer ut fra
antall boenheter og baseres på variabler
som minimum 20 m² per boenhet eller
fastkrav.
For sone 1A og 1B kan inntil 50% av are-
alkravet av felles uteoppholdsareal/lek
dekkes utenfor tiltakets område. Nær-
lek/møteplass eller områdelekeplass kan
dekkes gjennom å opparbeide eller for-
bedre eksisterende eller planlagt park-
anlegg, lekeplass eller annet egnet ute-
rom utenfor egen tomt og innenfor mak-
simum 200 m gangavstand.
Ny formingsveileder for byrom
Haugesund kommune vil arbeide syste-
matisk med oppgradering av byrom for å
nå målsettingen om en vakker og attrak-
tiv by. En forutsetning av dette er utfor-
ming av en formingsveileder som legger
tydelige føringer.
Arbeidet ble igangsett våren 2016 og
inkluderte workshop med byens arki-
tekter, kulturinstitusjoner, gårdeiere og
folkevalgte med flere. Resultatet var kon-
krete innspill til programmering av flere
offentlige byrom/gater. I kapittelet om
kunst i det offentlige rom er hensikten å
etablere en felles forståelse for hvordan
sammenhengen mellom byrom og kunst
bør være.
Tydeligere regler for bygninger
med høy bevaringsverdi
Innenfor Sentrumsplanen er det i dag 10
ulike hensynssoner for kulturmiljø. Hen-
synssonene skal styrke byens identitet.
Etablering av hensynssoner gir tydelige
retningslinjer for forvaltning, bevaring
og utvikling.
Samtlige soner er i 2018 gjennomgått for
en større detaljering av verneverdi. For-
uten 7 kulturminner av høy bevarings-
verdi som er fredet og 73 som er regu-
lert til spesialområde bevaring, så er 462
bygninger vurdert av Byantikvaren å ha
høy bevaringsverdi. Disse bygningene er
nå avmerket og listeført under hver en-
kelt hensynssone og gitt tydeligere for-
valtningsregler i planbestemmelsene.
Fremtidig havenpromenade
skal gå langs sundet
Trasé for fremtidig havnepromenade er