– På Norheim er vi i ferd med å få en helt ny bydannelse omkring Oasen . Ingen kommunale planer har gjenspeilt det . Nils Konrad Bua
Ingenting var endret på 16 år J & N : – Vibecke – hvem har du egentlig å snakke med om det som du er opptatt av ? – Jeg føler meg ofte aleine – det er lite folk på banen som er opptatt av hva som kreves av urbane kvaliteter . Kanskje er det en form for resignasjon , jeg vet ikke . Jeg selv har bodd utenfor regionen i 16 år og kommer hjem bare for å konstatere at ingenting har forandret seg . Jeg selv har i mellomtiden blitt eldre og skjønner litt mer om hvordan alle ting henger sammen , om hva som kreves . J & N : – Er det vanskelig å bli profeter i våre egne byer , spør vi . – Tradisjonen her på Haugalandet er at du minst må være en fagperson fra andre deler av landet om vi skal lytte til deg . Helst bør du være fra utlandet , spiller Bua inn og mener at tiden er moden for endringer . Det er vi som bor her som kjenner vår egen virkelighet og det er vi som kan gjøre noe med den . – Men vi har også en form for berøringsangst som er ganske alvorlig , skyter Vibecke inn . Hun mener at det nesten er snakk om en sykdomstilstand , en systemisk feil som er så dyptgripende og så rotfestet i vår historie at folk får kaldsvette bare de begynner å tenke på alle disse overordnede planene vi snakker om . Det første de tenker på er hvordan de skal sabotere for hverandre . De ser ikke lenger enn til nesetippen og det ødelegger for alle , sier Vibecke og lander tankerekken : – De tror at de har gjort sine egne en tjeneste , men resultatet for regionen og viktige samfunnsmål er at ingenting går framover . Det er utrolig frustrerende å se på . Verden forandrer seg fort og vi befinner oss rett og slett i ei hengemyr .
– De tror at de har gjort sine egne en tjeneste , men resultatet for regionen og viktige samfunnsmål er at ingenting går framover . Det er utrolig frustrerende
å se på . Vibecke Nes Vigre
Konsentrasjon nødvendig – Jeg er bare en bruker av kulturlivet , smetter Lutro trøstende inn og forsetter : – Alle kommunene på Haugalandet må innse at vi har et regionsenter . Der har vi svært mange arbeidsplasser , en høyskole , regionens sykehus og våre store kulturinstitusjoner . Kanskje er vi for få folk her på Haugalandet til at vi klarer å finansiere et blomstrende kulturliv i alle tettstedene våre . Må vi ikke konsentrere oss ? – Jeg er helt enig med deg i det , svarer Vigre . De beskjedne kulturpengene som er til disposisjon , smøres i dag tynt ut over en toast . Da blir det smalhans for alle . – Politikerne på Haugalandet må tørre å gå for én by , slik at vi kan sette inn kreftene , tørre å ta grepene som kreves , fortsetter hun og , viser til fersk forskning fra Telemarksforskning som konkluderer med at tesen om at kultur tiltrekker seg folk , stemmer til et visst punkt . Faktaene viser imidlertid også at folk som flytter på seg , har en høy utdanning . – Det er dem vi vil ha tak i , fordi de bærer med seg innovative tankeganger og mye kreativ fornying . Synergiene er mange og positive . Satser vi masse på kultur , vinner vi . Og om du driver med bolig ( sier hun henvendt til Lutro ), fører slik innflytting til at boligprisene også øker . Alt henger i hop , understreker hun .
Kultur gir identitet – Helt enig , skyter Bua inn . – Vi tiltrekkes av alt det vi vil ha . Vi kjører til IKEA på Forus når vi trenger moderne innredning til nøkterne priser . Det er det samme som gjelder når vi snakker om kulturlivet . Saudabuen og hardingene reiser til byen som de betrakter som sin . – Kulturen bidrar til identiteten , at du får kontaktpunkter med byen , en tilhørighet . Problemet er at på store deler av Haugalandet ser verken tunge næringslivsfolk eller politikerne på kultur som kapital , som en virkelig verdi . Fortsetter de å holde fast i slik snever tenking , gjør de en kjempetabbe , bemerker Vibecke Nes Vigre . – Sentrum trenger liv , tenker Lutro høyt . – Om butikkene forsvinner og sentrum ” dør ”, er vi nødt til å redefinere innholdet i byene våre , fortsetter Vigre engasjert . Hun holder fram satsingen på kultur som en viktig innfallsport , kombinert med en gjennomtenkt arkitektur og nye grep som skaper enda flere gode sosiale møteplasser og et yrende byliv .
Minner om eldrebølgen Jeg forsøker å nærme meg en avrunding , men flammen er tent hos de tre . Bua mener at vi i mye større grad må være opptatt av de muligheten vi har . – Denne regionen har en beliggenhet som bør tiltrekke seg de store aktørene . Haugesund ligger midt i smørøyet . For å være konkret i en aktuell svømmehall-sak : det er her 50-metersbassenget må ligge ! Og det er regionsenteret kultursatsingen må skje med full regional oppbakking . Lutro : – Det bygges masse på Haugalandet , både i sentrum og i periferi . Fortettingen er på gang og det skjer nesten for fort , men jeg minner dere alle om eldrebølgen . Nå kommer det en stor generasjon som er i ferd med å bli gamle . Det er ikke unaturlig at mange av dem flytter inn til Haugesunds sentrumsområder . De vil være nær tilbudene . Da er ikke husene i landlige områder interessante lenger . Dette er også en utfordring . Men det betyr også at mange haugesundere som ikke fikk tomt på 60-tallet og som derfor valgte å flytte ut , nå vender tilbake til røttene . For Haugesund betyr det at byen kan få en forsterket eldrebølge . Vi må ha en realistisk tilnærming og ikke henge oss for mye opp i overordnede vyer som ikke har rot i virkeligheten . De er ikke minst i utakt med markedet .
-For oss som driver handel er det nå som gjelder – Vi har ingen sjanse . Byen lever nå . Vi som driver næring , lever av det vi tjener nå . Det er vår virkelighet , sier Bua og mener at det er vel så interessant å se på området Norheim / Raglamyr som et fortettingscase som Haugesund sentrum . Hvordan kan vi bygge dette handelsområdet sammen ? Lutro er tydeligvis fortsatt opptatt av den miljømessige dimensjonen . Han spør : – Men har vi egentlig et miljømessig problem når vi kan kjøre fra Førland i Tysvær til Raglamyr på 10-15 minutt ? Er det et så stort miljøproblem ? Alt er innenfor byområdet . Bua : – Det sier oss noe om utfordringene våre . Også folk fra Førland velger å kjøre til IKEA når de vil ha nytt interiør . Hvorfor gjør de det ? Hvorfor handler de ikke lokalt ? Lutro : – Vi burde kanskje i denne samtalen vært enda mer konkrete om hva vi trenger for å gjøre byene og handelssentrene våre mer attraktive , sier han og er bekymret for mulighetene for fornyelse i våre sentrale bystrøk . Alt for mange grunneiere er involvert . Deres forventninger om oppkjøpspriser er så høye at det er fullstendig urealistisk å få gjennomført lønnsomme kvartalssaneringer . Skal alle rønner løses ut til full pris , vil grunnkosten bli hinsides . Ingen vil betale 200.000 kroner kvadraten for en leilighet . Bua : – Da vil du prise deg ut og så står det tomt .
J & N : – Er ekspropriasjon svaret ? – Nei , svarer Bua og Lutro nesten i kor . Lutro hever stemmen høyest og får sagt : – Løsningen er at vi er nødt til å ta vare på det vi har . Det vi har er alt for mange gamle trehus som står tomme og svarte i første , andre og tredje etasje . Skal vi få flere folk til å bo i sentrum , må vi gi alle huseierne et amnesti der kommunen kun setter krav til bruksendring ut fra minimumskrav til brann og sikkerhet . Når det gjelder solareal , lekeplasser , isolerte vegger og vinduer og parkering mv . må kommunen slutte å bry seg . Grunneierne må få ei gulrot , slik at det blir lys både i tomme næringslokaler og bygget leiligheter . Gjør vi det enklere , da får vi folk til å bosette seg ! Der satt vi endelig strek . Mer debatt får vi på Byggarena den 27 . oktober .
8 JOBB & NÆRING