kemiddel, kommenterer Lutro. Poenget
hans er at det ikke går an å presse XXL som
trenger 3000 kvadrat inn i Kopervik eller
Haugesund sentrum. Det er ikke areal og
logistikk til det.
Galt perspektiv op konkurranse
J&N: Nils Konrad Bua – du driver handel
både i Haugesund sentrum, på Oasen og på
Amanda. Du har dermed et unikt utsyn som
handelsmann på Haugalandet. Hva er dine
dilemmaer og utfordringer?
–Fortsatt er Haugesund et av landets beste
handelsbyer målt i omsetning per innbyg-
ger. Vi lever av omlandet vårt, bare delvis
av de 37.000 som bor i Haugesund. Det er
denne realiteten vi må ha i bakhodet når vi
skal bygge regionsenteret. Da må vi hele tid-
en stille spørsmålet: hvor velger saudabu-
en å kjøre? Hvor velger de som bor i Odda
å kjøre når de skal gjøre helgehandelen?
Hvor føler de tilhørighet? I det øyeblik-
ket andre handelsbyer blir mer attraktive,
skjer det fort endringer. Nå er for eksem-
pel Kvadrat ferdig med en stor utbygging.
I Bergen har Åsane doblet butikkarealet
de seinere årene. Lagunen er på vei. Det er
denne hverdagen vi sloss med, svarer han
og slår for sin del fast at det er her konkur-
ransesituasjonen befinner seg, ikke mel-
lom sentrum og Raglamyr eller Oasen. Den
tiden mener han er forbi. Skulle vi gjort noe
med det, måtte det ha vært på 80-tallet.
–Det er tydeligvis en del politikere som er
i stor villfarelse om hva dette dreier seg
om. Klarer vi ikke nå å åpne øynene deres
for hva som er virkeligheten, vil løpet være
kjørt om ti år. I det øyeblikket tunnelene
åpner, er det game over om vi ikke har for-
beredt oss.
– I det øyeblikket tunnelene
åpner, er det game over om
vi ikke har forberedt oss.
Nils Konrad Bua
En annen bytype?
J&N: –Dette handler også om vi klarer å
utvikle de urbane kvalitetene i byene våre.
Du Vibecke har hatt klare synspunkter
om dagens tilstand i de to store byene på
Karmøy. Hva er du bekymret for om du ser
Haugalandet i fugleperspektiv?
–Jeg er vel mest bekymret for at det blir
verken fugl eller fisk. De som er opptatt av
å styrke de små sentrene i regionen må ta
inn over seg at den tiden er passert. Vi må
fylle byene våre med et nytt innhold. Kan-
skje skal miljøene i Kopervik, Åkra og Hau-
gesund utvikles til å få et innhold for folk
flest som ikke er basert på handel. Kanskje
vi må se på byrommene som ren rekrea-
sjon og som har et bevisst kulturinnhold
der også arkitekturen spiller en mye mer
sentral rolle for å skape de gode og trygge
byrommene. Vi vll da få et klarere skille
mellom hva vi oppsøker i byene og hva vi
oppsøker på kjøpesentrene. Mye av disku-
sjonen som går nå er krampaktig fordi vi
aldri klarer å reversere byene våre til slik
de engang var. Da må vi tenke helt nytt. Vi
må tenke helt nytt om hva et bysenter skal
være.
– Kanskje skal bymiljøene
i Kopervik, Åkra og Hau-
gesund utvikles til å få et
innhold for folk flest som
ikke er basert på handel?
Vibecke Nes Vigre
To ytterpunkter
J&N: – Når ordførerne skal diskutere dette
temaet under årets ByggArena, vil det dere
er opptatt av kanskje ikke komme tydelig
nok fram. De definerer sin egen rolle som
om de har full påvirkningsmakt, men det
stemmer vel ikke. Dermed er det vel en viss
mulighet for at de kan komme skeivt ut..?
–Et innspill til den debatten de skal ha den
27. oktober er den påtenkte områdeplan-
en for hele området mellom Norheim og
Raglamyr som Karmøy og Haugesund nå
skal utarbeide, hopper Lutro inn og fort-
setter:
–De to kommunene representerer nemlig
to ytterpunkter. En av dem er nødt til å gi
seg, men jeg er ikke i stand til å se hvem det
skal bli slik virkeligheten fortoner seg i dag.
Både administrasjon og politikere er på
to forskjellige planeter. Jeg utfordrer dem
gjerne i forhold til denne problematikken.
Vi bør kunne forvente av ordførerne at de
ikke bare klargjør hvor de står, men også
hvor de vil gå. Og jeg håper inderlig at spe-
sielt Haugesund kommunes ledelse tenker
gjennom den krampaktige henvisningen til
de Rikspolitiske retningslinjene for kjøpe-
sentre i all sin argumentasjon. Dette er ikke
lenger et argument. På Oasen er det gitt
dispensasjoner, likedan på Bygnes. I sørfyl-
ket er det flere eksempler, i Bergen er det
også mange.
–Med den kommunestrukturen vi har på
Ytre Haugalandet i dag, utnytter Hauge-
sunds nabokommuner denne situasjonen
til fulle. Når det gjelder boligbygging, er det
enda mer ekstremt. Haugesund fortsetter
å eksportere arbeidsføre innbyggerne sine
til nabokommunene, importerer mange so-
siale problemer fra distriktet samtidig som
byen bruker mye penger på å gi folk gode
kulturopplevelser, legger Nils Konrad Bua
til.
Uten mål og mening?
J&N: – Dere glemmer at grunnsteinen i den
regionale planen er at byspredningen må
stanse. Vi kan ikke lenger ha en samfunns-
utvikling der byområdene flyter ut og der
folk bor lenger og lenger vekke fra kollektiv-
aksene og hvor det er henimot umulig ver-
ken å gå eller sykle til jobb. Over år setter
det politikerne i en sjakk matt fordi det er
en finansiell umulighet å få råd til å bygge
nødvendig infrastruktur over alt. Mye av de
siste 20-30 års utvikling på Haugalandet
har i den forstand vært uten mål og me-
ning...
–En hovedutfordring har vært og er at de
aller fleste av oss ønsker å bo i enebolig,
kommenterer Lutro. Det er kulturen vår. Vi
bor dessuten ikke i London eller i Oslo, byer
med sterke begrensninger på tilgjengelige
arealer. I Oslo er barnefamilier vant med å
bo i en 60-70 kvadratmeter stor leilighet i
en bygård eller blokkleilighet. Her vest er vi
ikke vant med det. Her har vi store hus og
et mål tomt. Om vi tror at vi skal klare å snu
denne kulturen, har vi en svært lang vei å
gå. Det skjer ikke i mine barns generasjon
heller. Jeg vil påstå at det er en av styrkene
til haugalendingene at vi faktisk kan bo og
bosette oss her. Dette er kvaliteter som folk
setter pris på. Til og med Haugesund kom-
mune er større arealmessig enn Stavanger
kommune. Dessuten er boligene billigere å
kjøpe. I neste omgang betyr det at folk har
penger å bruke på kulturliv, på en sydentur
eller på ei hytte ved sjøen eller på fjellet.
Sju milliarder
J&N: –I forarbeidene til regionplanen ble
det beregnet at i forhold til det offentliges
ansvar for infrastruktur for dagens bolig-
områder på Haugalandet, mangler det over
sju milliarder kroner for å dekke behovet
for gang- og sykkelveier og nødvendig opp-
gradering av vegnettet til dagens sikker-
hetsstandard. Det er jo her dilemmaene
ligger…
Det er Lutro som er ivrigst. Han fyrer løs:
–Du får ikke et muslimsk land til å bli kris-
tent. Vi har en kultur. Det er de færreste
som er motivert for å flytte inn i 60 kvadrat
i sentrum, i alle fall ikke en barnefamilie.
Det er ikke realisme i det. Samtidig er selv-
sagt miljøaspektet viktig. Og jeg synes ærlig
talt at samferdselspolitikerne i fylkeskom-
munen har oppnådd flotte resultater i sat-
singen på buss i byområdet vårt. Billigbuss
fungerer.
–Men samtidig ser vi også at boligområd-
ene vokser i ytterkantene, repliserer Bua.
–I utgangspunktet ville det ha vært mye en-
klere om hele det ytre Haugalandet var én
kommune slik at det var mulig å ta et fast-
ere grep. Når kommunestrukturen ser ut
slik som den gjør i dag, er det vanskelig å
gjøre noe med dette, mener Lutro.
–Jeg er enig i det, men synes at det er pro-
blematisk at det ikke bare er kjøpesentr-
ene som bygges ut, men også boligfeltene
omkring. På Norheim er vi i ferd med å få
en helt ny bydannelse omkring Oasen. In-
gen kommunale planer har gjenspeilt det.
Jeg synes for min del at det er meningsløst
at ikke Haugesund og Karmøy kommuner
er i stand til å bli enige om noen ting som
helst langs sine felles grenser. Haugesund
sentrum slik vi kjenner det i dag er i ferd
med å bli en ytterkant, repliserer Bua.
JOBB & NÆRING
7