38
JOBB & NÆRING
FETE SLUTTPAKKER I STATOIL
Folk flest har ingen problemer
med å forstå at når bedrifter
går til masseoppsigelser av ansatte, så skulle det bare mangle
at de ikke fikk en sluttpakke
som kan hjelpe dem i en overgangsperiode til de finner seg
ny jobb
Men det må finnes en grense hvor det er
på sin plass å spørre om ikke sluttpakkene kan bli for gullkantede.
Statoils tilbud til medarbeidere de vil
kvitte seg med er etter vår mening langt
over grensa. I hvert fall når man sammenligner med arbeidstakere i omtrent
alle andre bransjer.
Gullpensjon er en betegnelse som er
brukt lenge i oljebransjen. Men det Statoil tilbyr medarbeidere som er 58 år, er
langt over det man forbinder med gull.
Det må i så fall være gull innsatt med diamanter.
En 58-åring som takker ja til sluttpakken
(mellom 9 månedslønner og to årslønner
avhengig av hvor lang ansiennitet man
har) kan fortsette å heve 66 prosent av
lønna helt til han fyller 67 år. Med lønnsnivået som gjelder i Statoil, vil de 66 prosentene rekke til mer enn saltet i grøten.
Hva er det så som er så galt med at de
overtallige i Statoil får en så fet sluttpakke?
Først og fremst er det urettferdig overfor
de mange andre som har vært avhengig
av at bedriftene de arbeider i klarer å
konkurrere med Statoil. Det gjelder ikke
bare folk i konkurranseutsatte næringer,
handel og service? Det gjelder også de
som har arbeidet i offshorenæringen, og
tatt del i gode tider i skyggen av Statoil.
For hva opplevde de da Statoil plutselig
drog i nødbremsa i fjor? De sparket bena
vekk under en leverandørindustri som
er bygget opp gjennom et halvt århundre. Statoil slukket lyset, og det ble bekmørkt over natta.
Om en 58-åring med superpensjon synes
det blir stusslig å gå hjemme, kan han
melde seg på arbeidsmarkedet. Han kan
konkurrere om de jobbene som måtte
finnes. I forhold til de mange andre som