Haugalandet vil
ta krafttak for
reiselivet
Hvordan skal Haugalandet bli
et foretrukket reisemål i Fjord
Norge? Én ting er klart: profilen
utad må bli vesentlig bedre. I dag
mangler den innhold for even-
tuelle besøkende. Markedsposi-
sjonen er svak. Det skal det nå
gjøres noe med.
Tekst: Terje Emil Johannessen
Regionrådet vedtok den 15. februar et for-
slag til regional reiselivsstrategi som nå er
sendt de ti eierkommunene til uttalelse.
Strategien skal i neste omgang følges opp
med en kommunal eierstrategi for Destina-
sjon Haugesund og Haugalandet, herunder
en mer forutsigbar finansiering.
Må satses bredere og tyngre
I strategiforslaget tas det utgangspunkt i
at regionen vår ligger sentralt i forhold til
kjente, etablerte naturbaserte attraksjoner
på Vestlandet. Med våre egne historiske og
naturbaserte attraksjoner har vi mulighet
til å høste en større andel av verdiskaping-
en som reiselivsnæringen i landsdelen
akkumulerer. Skal vi få det til, må det tas
bredere og tyngre grep i en landsdel der
Haugalandet ligger dels i utkanten og dels
i skyggen av de mer sentrale reiselivsmål-
ene.
- Sett bort fra hotellkjedene er strukturen
blant reiselivsbedriftene i regionen vår små
og mellomstore bedrifter. Det er ingen som
naturlig kan ta lokomotivfunksjonen. Vi
mister derfor effektiv drahjelp i kommersi-
alisering, markedsadgang og kompetanse-
heving, heter det blant annet i beskrivels-
en av hva som er dagens utgangspunkt.
Det går også fram av analysene at det per i
dag er liten reiselivskompetanse både i det
regionale kapitalmiljøet og i vår offentlige
forvaltning.
Troverdighet er Bud nr 1
Samtidig understrekes det at en posisjon i
markedet ikke kan eies før de besøkende
opplever den som sann og troverdig. I plan-
dokumentet vises det blant annet til at Ber-
gen gjennom ti-år har bygget sin posisjon
som ”Gateway to the Fjords” bl.a. gjennom
utvikling av flyruter og transportløsninger
rundt fjordriket.
- Skal Haugesund ta posisjonen som ”The
Viking Capital”, krever dette at posisjonen
fylles med langt mer og mer variert innhold
enn i dag, , slås det fast i dokumentet.
8
JOBB & NÆRING
Tre delmål
I strategiforslaget legges det
opp til å strekke seg mot
målet om økt trafikk og ver-
diskaping ved å satse på føl-
gende tre delmål:
Utvikle posisjonen ”Home-
land of the Viking Kings”
Utvikle og realisere ”Mer-
ket for Bærekraftig reise-
mål”
Styrke markedsføring
og finansiering.
Det er satt opp flere
hårete målsettinger
for hva regionen skal
ha oppnådd innen 2030:
For det første skal Haugalandet ha mot-
tatt ”Merket for bærekraftig reisemål” som
Norges første region. For det andre skal
regionen ha realisert seks prioriterte at-
traksjonsprosjekter. Videre har regionen
tatt posisjonen som ”The Viking Capital of
the world”. I 2030 skal Haugalandet ha et
aktivt, investeringsvillig reiselivsmiljø som
jobber tett sammen. Verdiskapingen vår fra
reiselivet har nådd landsgjennomsnittet.
Destinasjonsselskapet må sikres
Selve plandokumentet inneholder 23 tett-
pakkede sider. I et vedlegg følger massevis
av fakta og statistikker. Vi merker oss at det
avslutningsvis erkjennes at en forutsetning
for at Haugalandet tar sin naturlige mar-
kedsandel innen nasjonal og internasjonal
besøksindustri vil være et offensivt felles-
apparat med kompetanse og langsiktige
økonomiske muskler til å fylle posisjonen
med innhold, markedsføre og selge den i et
krevende marked samt levere innhold som
tilfredsstiller de besøkendes forventninger
– og helst litt mer. I lys av at det regionale
destinasjonsselskapet vårt de siste årene
har mistet inntektene fra Lufthavnutbyg-
ging AS, av at de kommunale tilskuddene
ikke er justert i tråd med prisindeksen og
av at bidragene fra næringen selv fortsatt
er beskjedne, har selskapet en stor finansi-
ell utfordring.
- Det er av avgjørende betydning for rea-
liseringen av denne strategien at fellesap-
paratet har en langsiktig, trygg økonomisk
basis i en miks mellom private og offent-
lige bidragsytere gjennom avtalefestede
tilskudd, medlemskontingenter, prosjekt-
finansiering og øvrige inntekter, heter det
blant annet. Kommunene blir utfordret
med å sikre en robust grunnfinansiering og
å etablere
et regionalt reiselivsfond
som delvis avhjelper en svak regional kapi-
taltilgang.
Den regionale reiselivsstrategien kommer
nå opp i tur og orden i de enkelte kommu-
nestyrene.
Fakta:
• Verdiskapingen fra reiselivsnæringen
på Haugalandet er på 490 millioner kro-
ner, noe som utgjør 58 prosent av lands-
gjennomsnittet.
• Innen kjernenæringene Overnatting
og Servering hadde regionen i 2016 i alt
3526 personer sysselsatt fordelt på 340
bedrifter.
• WTO (World Tourism Organization)
forventer en årlig vekst på over 3 prosent
i internasjonake turismeankomster fram
mot 2030. Veksten i Norge har de sei-
nere år ligget over dette nivået og Fjord
Norge-regionen har hatt den sterkeste
veksten.
• Prosjekteier: Haugaland Vekst IKS ved
Annette Sæther. Prosjektleder: TD Con-
sulting AS ved Terje Devold
Prosjektgruppe: Reidar Westre, Scandic
Maritim - Vigleik Vinje, Haugesund kom-
mune - Laila Steine, Suldal Vekst - Asbjørn
Moe, Fikse - Etne og Vindafjord Nærings-
utvikling - Vigleik Dueland, Destinasjon
Haugesund & Haugalandet - Per Gunnar
Hettervik, NCE Tourism Fjord Norway
(Trond Amland, NCE Tourism Fjord Nor-
way i siste fase)
Annette Sæther, Vigleik Dueland og Terje
Devold har fungert som arbeidsutvalg i
prosjektgruppen.