- Vi var for kort tid siden i Olje- og ener-
gidepartementet og Næringsdeparte-
mentet sammen med tunge aktører fra
vindklyngen vår for å oppdatere embets-
verket på hvilke muligheter som ligger i
flytende havvind. Vi ser absolutt behov
for å øke kunnskap om potensialet og
mulighetene i vår region. Dette er miljøet
som legger premisser for politiske be-
slutninger innen dette området. Vi kom-
mer nok til å invitere oss inn igjen for å
oppdatere dem ytterligere og gi dem økt
innsikt. Nå ligger beslutningen om Utsira
Nord i departementet. Den forrige olje-
og energiministeren viste stor interesse
for denne saken, men nå opplever vi at
det har stilnet litt. En avgjørelse om å
komme i gang med Utsira Nord er svært
viktig og derfor må hele Vestlandet nå
jobbe for at beslutningen blir tatt. Langs
hele kysten er det stor frustrasjon over
denne sendrektigheten. En beslutning
om oppstart på Utsira Nord vil bety ek-
stremt mye for hele den maritime klyn-
gen i hele landsdelen, sier en engasjert
Karlsen.
Naturlige samarbeidspartnere
- Hva blir tidsperspektivet for det videre
arbeidet?
- Vi har nå sikret noen ressurser for å
komme i gang og jobber nå for å få med
oss gode samarbeidspartnere som kan
bidra i prosessen. Vi har noen naturlige
aktører som vi må sette oss sammen med
i første omgang, blant annet Maritimt
Forum, som har luftet saken oppe i sitt
styre og hvor dette ble positivt mottatt.
Vi ønsker også å ha med oss Høgskolen
på Vestlandet, Karmsund havn, offshore
wind-klyngen og kommunene. Deretter
må vi lage en prosessbeskrivelse før vi
begynner å involvere de øvrige aktørene.
Det er snakk om et bredt innsatsfelt og
derfor mye som må tenkes gjennom. Vi
må ha to tanker i hodet samtidig. Her går
det noen ”tog” på områder og som vi øn-
sker å være om bord i. Det gjelder blant
annet posisjonering i forhold til Utsira
Nord.
Mange om fornybar-beinene
Norge har i dag tre sterke GCE-klynger med bedrifter som kan hevde seg i verdenstoppen
innenfor sine felt. GCE-nivået (Global Centres of Expertises) er rettet mot modne klynger
som allerede har et systematisk samarbeid på strategiske områder, både innad i klyngen,
men også internasjonalt med FoU-institusjoner og andre relevante partnere. Men disse
tre klyngene er ikke de eneste som posisjonerer seg i det norske fornybar-landskapet.
GCE Subsea har blitt GCE Ocean Technology og har base i Berge, en sammenstilling av
ganske mange bedrifter, kunnskapsmiljøer, universiteter, fylkeskommuner og kommuner
og er en stor nasjonal klyngeorganisering. Klyngen har 20 partnere, 10 samarbeidspart-
nere og 110 medlemsbedrifter. Tre virksomheter med basis i vår region er deltakere i
klyngen: Gassco, Høgskolen på Vestlandet og UNI Research Polytec.
Blue Maritime i Ålesund fikk GCE-status i 2014. Den maritime klyngen på Møre består
av 20 Rederier, 14 Skipsverft, 13 Designselskap og 169 Utstyrsleverandører. Den repre-
senterer 22.000 ansatte og bedrifter som har over 55 mrd. kroner i omsetning
GCE NODE i Kristiansand begynte som et Arena-prosjekt i 2006. Klyngen ble tatt opp
i NCE-programmet i 2009. Pr. januar 2012 besto NODE-nettverket av 58 selskaper på
Sørlandet med tilsammen over 8000 ansatte. I 2014 fikk NODE som en av de to første
klyngene i Norge en GCE status. I starten av 2016 hadde klyngen 77 medlemsbedrifter
med base i Agder fylkene.
NCE Subsea Valley i Oslo-regionen er landets største næringsklynge for engineering- og
teknologibedrifter i energibransjen og har tyngdepunkt på Østlandet. 200 klyngemed-
lemmer har en omsetning på over 50 milliarder kroner og sysselsetter 31.000 mennes-
ker. Fikk i 2017 status som Norwegian Centre of Expertise i energiteknologi.
To av ti klynger
To av de ti nye næringsklynger som i desember i fjor ble tatt opp i Siva, Norges Forsknings-
råd og Innovasjon Norge sitt klyngeprogram og gitt Arena-status, Norwegian Innovation
Clusters, har tilhold i Rogaland:
Norwegian Energy Solutions (NES) har sitt utspring i oljesektoren i Rogaland, med 53
medlemmer. Her er store aktører som Equinor, Norske Shell, National Oilwell Varco, Ai-
bel, Aker Solutions med flere. Bedriftene skal med utgangspunkt i olje- og gassteknologi
samarbeide om aktiviteter knyttet til leveranser til offshore vind-markedet.
Norwegian Offshore Wind med basis i Karmøy og Haugesund har 51 medlemsbedrifter
fra Egersund i sør til Hordaland i nord som med utgangspunkt i olje- og gassteknologi skal
samarbeide om aktiviteter knyttet til leveranser til offshore vind-markedet. MetCent-
eret på Karmøy er en svært viktig drivkraft i denne klyngen. Google-selskapet Makani
LLC skal teste sin unike drageteknologi vest av Sør-Karmøy i samarbeid med Shell og
MET-senteret.
I Trondheim har Fornybarklyngen, som består av 70 bedrifter og organisasjoner innen-
for fornybar energi, også fått Arena-status. De samler selskaper som er teknologileveran-
dører, kompetansemiljøer og sluttbrukere av energi. Med base i Trondheim vil klyngen
utvikle fremtidens løsninger og forretningsmodeller for fornybar energi.
Nasjonal havstrategi oppdateres i vår
I 2017 la regjeringen frem en egen havstrategi
og en stortingsmelding om hav i utenriks- og
utviklingspolitikken, der målet var at Norge skal
være en ledende havnasjon.
Havet og havnæringene (maritimt, olje, sjømat) er svært viktig
for norsk økonomi og fremtidige arbeidsplasser. Midtveis i febru-
ar varslet næringsminister Torbjørn Røe Isaksen at regjeringen
skal lage en oppdatert havstrategi, som bygger videre på regje-
ringens havsatsing.Regjeringen skal bruke våren 2019 for å gjen-
nomgå havpolitikken på ny, for å se om vi går i riktig retning og
vurdere hvor vi ønsker å være i fremtiden.
- Før sommeren 2019 vil vi lage en oppdatert havstrategi, som
bygger videre på havsatsingen som allerede er påbegynt, og som
staker ut kursen videre, sier Røe Isaksen.
Én milliard
I statsbudsjettet for 2019 er det avsatt en milliard kroner til å
følge opp strategien. I den opprinnelige meldingen fra 2017 vises
det blant annet til at det forventes betydelig vekst i havnæringe-
ne globalt . Organisasjonen for økonomisk utvikling
og samarbeid (OECD) viser i sin rapport «The Ocean Economy
in 2030» at den økonomiske aktiviteten i havet er i sterk vekst,
og anslår at havøkonomien vil gi 40 millioner arbeidsplasser og
doble sitt bidrag til global verdiskaping innen 2030 . Mye av veks-
ten er forventet å komme i næringer hvor Norge allerede har vik-
tige fortrinn.
JOBB & NÆRING
7