Lederen
Trenger vi egentlig vindkraft på land?
Det blåser en fornybarvind over landet. Over 30
nye vindkraftverk skal bygges i Norge. Bare de tre
neste årene dobles antallet.
Her hos oss er de godt synlige på Midtfjellet i Fitjar
kommune. På Haugalandet får vi dem rett i fleisen
om vi vender blikket mot havet.
På Storøy på Nord-Karmøy har Aventron Norway
AS og Solvind Prosjekt AS ført opp to svære vind-
møller som leverer 24 GWH ny fornybar energi til
Haugalandet.
De rager 150 meter over bakken, har et vingespenn med en dia-
meter på 115 meter, og kan forsyne rundt 1200 husstander med
strøm.
Det var ingen Alta-aksjon da vindmølleprosjektet ble lansert for 10
år siden, men det politiske flertallet i nabokommunen Haugesund
protesterte heftig. Mindretallet med Ap i spissen mente imidlertid
«at det er viktig med fornybar energi, og at en må tillate vindmøller
også i eget nabolag».
Litt sånn Zero.
For Zero fyrer opp under den innbyrdes kampen i miljøbevegelsen.
Naturvernforbundet vil ha mer fornybar energi, men varsler kamp
flere steder for å stanse planlagte vindkraftverk. Miljøstiftelsen
Zero mener vi må tåle at fornybar energi syns i landskapet.
Naturvernforbundet varsler aksjoner, og sier altfor mange natur-
områder i Norge ødelegges med de vindkraftverkene som bygges.
Meningsfellene i Miljøstiftelsen Zero har en helt annen oppfatning.
- Skal vi klare å stanse farlige klimaendringer er vi nødt til å leve
med at energiproduksjonen er fornybar og at den dermed syns i
landskapet rundt oss, sier Marius Holm i Zero, som tror Naturvern-
forbundet med dette gjør jobben med å stanse klimaendringene
mye vanskeligere.
systemet, men at det er verre med linjekapasiteten inn til region-
en. Det jobbes det med, det kan ta tid, men det lar seg løse.
For en tid tilbake ble det lansert en mulighetsstudie som viser at
en rekke steder i vår region og Sunnhordland/Hardanger er egnet
for vindkraftutbygging.
Spørsmålet er om det monner. En vindmølle produserer normalt
fra rundt 4 GWH, det tilsvarer forbruket til rundt 200 husstander.
Det skal bygges ufattelig mange vindmøller på haug og hammer
for at det skal bety noe i den store sammenheng. Selv om teknolo-
gien vil øke virkningsgraden.
Miljøstiftelsen Zero sier at ALT monner. Så lenge det er fornybart!
Og da er vi ved kjernen: Er det nødvendig å «rasere» deler av det
norske landskapet når effekten er begrenset?
Kanskje vi like gjerne skal kaste blikket mot havet, der en stadig
større del av vindkraftproduksjonen etter hvert vil havne, utenfor
synsranden.
Flytende vindparker etableres flere steder i verden, bl.a. av
Equinor utenfor kysten av Skottland, og kostnadsbildet
blir mer og mer fordelaktig. Dette kan ikke bare gi fornybar,
«usynlig» kraft; det kan også gi grunnlag for
en helt ny industri. Går alt som planlagt, kan en
testpark for utprøving av ny teknologi
være på plass utenfor Utsira om noen år.
Et slags flytende laboratorium, der
industrien langs Vestlandskysten
inviteres til å utvikle nye løsninger
for bærekraftig, fornybar kraftproduksjon.
To fluer i ett smekk, med andre ord…
For næringslivet i denne regionen er det ikke nødvendigvis hvor
kraften kommer fra, men forsyningssikkerhet som er den kritiske
faktoren. Har vi her i regionen nok strøm til å forsyne industrien
med den kraften den trenger i framtiden? Trenger vi vindmølle-
kraft?
Vi tror på en ny industriell epoke her i regionen, basert på ny og
miljøvennlig teknologi. Vi har bygd ut store næringsområder for å
tiltrekke oss store nasjonale og internasjonale bedrifter som kan
etablere seg her og som vil trenge kraft. En storstilt utbygging av
Hydros aluminiumverk på Karmøy er en av mulighetene.
Kraftleverandørene hevder at er det kraft nok tilgjengelig i
EGIL
SEVEREIDE
Ansvarlig redaktør
LIV ALSAKER
SANDE
Prosjektleder - journalist
TERJE EMIL
JOHANNESSEN
Journalist
Egil Severeide
Ansvarlig redaktør
HILDE
STAVLAND
Grafisk design
ANNA M.
OLAFSDOTTIR
Salg - grafisk design
JAN ÅGE 5
MATLAND
JOBB & NÆRING
Salg