spalten !
Å være uten jobb – det gjør noe med oss !
I vårt samfunn identifiserer vi oss i stor grad med arbeidet vårt , det vi er utdannet til og jobben vi gjør . Spørsmålet « Hvor jobber du da ?» er kanskje det vanligste spørsmålet vi stiller folk vi ikke kjenner så godt . Vi føler antakelig at det er med å « ramme inn » hvem vi har foran oss . Det er mange positive effekter ved å være i jobb . I tillegg til de helt åpenbare fordelene , så gir det gjerne tidsstruktur , sosial kontakt og sosial status , bedre levestandard , følelse av tilhørighet og glede av å jobbe sammen med andre mot felles mål – bare for å nevne noe .
Å falle ut av jobb fordi du blir overtallig eller syk er en hendelse som preger livet på mange plan . Det påvirker livsrytme , økonomi , sosiale relasjoner og yrkesmessige mål og ønsker man har . Det er helt normalt å reagere med usikkerhet , bekymring , engstelse , sinne og ha tanker som kverner når man ikke har en jobb å gå til og rutiner forsvinner fra dagliglivet . Dersom man blir gående lenge , er det helt vanlig at flere av disse negative følelsene styrkes . Man føler gjerne kjedsomhet , sosial isolasjon og dette kan gi svekket selvbilde – noe som er helt normalt å kjenne på . Kommer du i en situasjon der du havner mellom to jobber , eller faller ut av jobb , er det derfor viktig ikke å legge alle ” nei ” og nederlag på deg selv . Du er ikke udugelig ! Det er faktisk ofte ganske store tilfeldigheter med hvem som får jobb og hvem som ikke får jobb fra gang til gang .
Frustrerende nok er det er mange ting med ledighet og sykdom man ikke kan styre selv . Men , i tillegg til å være aktiv arbeidssøker og jobbe godt med selve arbeidssøkingen , er det ting du kan gjøre for å bedre situasjonen - og som kan hjelpe deg å takle det bedre . Undersøkelser viser nemlig at de som klarer å lage struktur og rytme i dagene sine – og gi dem meningsfullt innhold , takler bedre å være utenfor enn de som ikke gjør det . De opprettholder også bedre motivasjonen og evnen til å gjøre de akti- vitetene som ofte skal til for å komme seg inn igjen . Hva det er og hva som er nyttig for hver enkelt , vil jo i stor grad være individuelt – men hovedregelen her ser ut til å gjelde de aller fleste . Så sørg for å lage deg litt struktur på dagen og uken , og gjøre ting som gir påfyll og ikke bare tapper deg selv for energi .
Ett hjelpemiddel finner du på nav . no . Der er det nå tilgjengelig en aktivitetsplan som skal være ett hjelpemiddel bl . a . til å få dette til . Det å lage en plan for seg selv – som gjerne er ganske detaljert , viser seg å være med å bidra ganske sterkt til at man bedre klarer å gjennomføre de aktivitetene man hadde bestemt seg for . Det være seg jobbsøkeraktiviteter eller andre mer helserettede aktiviteter . Noen syns nok dette høres kjedelig ut – men det viser at det nytter når man utformer aktivitetene selv .
Mulighetskaféen som arrangeres på Gamle Slaktehuset hver torsdag , håper vi også skal fungere som et nyttig bidrag til arbeidssøkere . Tanken bak er å bidra med en arena som kan gi inspirasjon og motivasjon gjennom foredrag , kunnskapsdeling og nettverksbygging for arbeidssøkere . Her har mange flotte lokale aktører både fra næringsliv og andre relevante aktører stilt vederlagsfritt opp og bidratt med interessante og lærerike foredrag . Vi får mange tilbakemeldinger på at dette er nyttig , så vi fortsetter enda en stund etter sommerferien . Mulighetskafeen er godt besøkt , men har plass til flere . Likevel er det viktigste at man selv finner aktiviteter som gir struktur og rytme til å stå i videre arbeidssøking .
Og til alle oss andre som ikke er utsatt for utenforskap – vi kan også bidra til å gjøre det lettere for de som er utenfor . Vær respektfull og ikke dømmende ! Vær godt nettverk både som familie , venn eller i bekjentskapskrets . Over halvparten av jobbene besettes gjennom dette nettverket . Det har stor betydning hvordan man bidrar på dette planet også . Men det får jeg skrive litt mer om en annen gang .
Elisabeth Lie Nilsen NAV Marked Nord-Rogaland
Dette bildet er tatt under lysmarkeringen i Randaberg i fjor , da " Stafett for livet " første gang ble arrangert i Norge .
Stafett for livet
40 lag er allerede påmeldt til arrangementet på Torvastad 1 . og 2 . september . Stafett for livet foregår ved at lag bestående av for eksempel familier , venner , skoler , foreninger og arbeidsplasser deltar i en 24-timers stafett .
Bak hvert lag er det en historie – et menneske som laget vil støtte eller minnes , heter det i en pressemelding fra den lokale arrangøren . Stafett for livet er et 24-timers arrangement hvor lokalsamfunn går sammen for å vise sin støtte til dem som er eller har vært berørt av kreft . Stafetten symboliserer at en kreftsykdom aldri tar pause , men er til stede hele døgnet og at det alltid bør være noen på banen for den som er syk . Dette skjer gjennom en stafett med lag av ulik størrelse , der deltakerne ikke går eller løper mot hverandre , men med hverandre . Dette er den norske utgaven av det amerikanske Relay For Life , som ble startet av legen Gordy Klatt i 1985 . Det er i dag verdens største non-profit-arrangement med 3,6 millioner deltakere i 5 000 byer i 28 land , med over 700 000 nåværende og tidligere kreftpasienter . Det første Stafett for livet-arrangementet i Norge ble arrangert på Randaberg 23 . – 24 . september 2017 , og var et samarbeid mellom Kreftforeningen og American Cancer Society
40 JOBB & NÆRING