ARENAKONFERANSEN 2017
Gryende optimisme sprer seg
Idet 2017 er i ferd med å ebbe ut, ser vi mange lys i horisonten for arbeids- og næringslivet på Hauga-
landet, i Sunnhordland og i Ryfylke. Den økonomiske aktiviteten tar seg opp, arbeidsledigheten synker
og optimismen er merkbar både blant bedriftslederne og politikerne.
Terje Emil Johannesen
Agendakonferansen som Haugaland
Vekst IKS arrangerte i Maritim Hall i Hau-
gesund den 24. november gikk i år av sta-
belen for tredje gang og har utviklet seg
til å bli en møteplass som fremmer sam-
handlingen mellom private og offentlige
ledere i stor-regionen og som ikke minst
setter søkelyset på de mulighetene og
utfordringene som må takles om vi skal
skape flere arbeidsplasser i årene som
kommer. Det bør dessuten skje innenfor
rammen av FNs bærekraftmål, som vi er
like forpliktet til å følge opp på Haugaland-
et som i resten av verden.
Her er fire viktige optimister fra årets
Agendakonferanse:
Ordfører Sigmund Lier: Direktør Kjell-Bjarte Bjelland, Eramet Norge:
Det aller beste eksemplet på hva det er mulig å få til gjennom
felles innsats i regionen, er det relativt ferske programmet
som har fått navnet Norwegian Clean Energy Cluster (NCEC).
Tysvær kommune og Haugaland Vekst er initiativtaker til sat-
singen som skal synliggjøre Haugalandet som en energiklynge
med stort potensial for å skape nye, grønne arbeidsplasser. Kåre-Bjarte Bjelland, direktør for strategi Eramet Norge og
med ståsted i fabrikken i Sauda, kom med en annen vinkling.
Han skulle svare på spørsmålet om hva som må til for å sikre
hundre nye år med prosessindustri i Norge.
Gjenbruk av energi
et stort potensial
Tysvær-ordfører Sigmund Lier gikk gjennom satsingsområdene.
Programmets utgangspunkt er energioverskuddene til de store
industribedriftene i regionen. Mye energi går ut i lufta eller sjøen
og volumet er så stort at det burde være interessant for mange.
–Regionens ressursgrunnlag er et godt sted å starte. Her har norsk
prosessindustri lang historie, og utgangspunktet for programmet
er at det foreligger et stort potensial for det som i dag anses som
uønskede energiutslipp. Denne energien må fanges og gjenbruk-
es, både i industrien og i samfunnet for øvrig, sa Lier.
Algeproduksjon av varmt Kårstø-vann?
Tysværordføreren kunne også trekke fram en nesten ”fast fisk”.
Selskapet Algaepro planlegger å bygge algefabrikk på Gismarvik.
Dermed blir selskapet de første selskapet som investerer i den
nye industriklyngen. Det er snakk om en investering på over 200
millioner kroner. Med basis i spillvannet fra Kårstø skal fabrikken
produsere alger som skal videreforedles til miljøvennlige produkt-
er som blant annet miljøplast. Styreleder Kent Jørgensen sa til
media på konferansen at en plassering i Haugaland Næringspark
på Gismarvik er perfekt fordi avstanden til Kårstø er kort. Spill-
vannet fra Kårstø holder 25 grader og renner i dag rett ut i sjøen
og gjør ingen nytte.
– Slik kan vi arbeide sammen for å skape konkrete resultat, sa en
tydelig inspirert Sigmund Lier og var overbevist om at regionen
gjennom Energiprogrammet kan bidra til å løfte norsk industri ut
på verdenskartet.
6
JOBB & NÆRING
Nye jobber basert på
CO2-utslippene?
Han fortalte om de kraftige omstillinger som underveis har skjedd
ved fabrikken. Den har gått fra tolv til to ovner i drift, men økt pro-
duksjonen fra 100 000 tonn til 200000 tonn. Den leverer i dag raf-
finerte produkter med god fortjeneste basert på nikkel, mangan
og spesiallegeringer. Mangan utgjør halvparten av omsetningen.
Den er nr 1 i verden på raffinerte mangan-produkter. Eramet Nor-
ge går med 2,5 mrd kroner i driftsoverskudd, halvparten er skapt
i Sauda.
–Utviklingen vår går i bølger og vi blir stadig tvunget til tenke
nytt. Vi har gjort mange radikale omlegginger. På 80- og 90-tal-
let ble det gjort en stor innsats på kompetansesiden og i dag er
de ansatte i stor grad fagarbeidere med relevante utdanninger i
alle ledd, sa Bjelland før han kom inn på bedriftens miljøsatsing.
Eramet har store CO2-utslipp som bedriften arbeider aktivt og
kontinuerlig med.
– Vi må bruke CO2’en til noe nyttig!
–Vi er nok den grønneste aktøren i manganbransjen, mye på grunn
av at vi går på vannkraft, men utslippene fra smelteprosessen er
der like fullt. Her bruker vi mye ressurser for å finne en bedre
løsning. Som Sigmund Lier sa tidligere i dag, hvorfor kan vi ikke
bruke denne CO2en til noe nyttig? I fremtiden kan vi ikke gjøre
som vi har gjort så langt, hvor vi benytter viktige innsatsfaktor-
er én gang og så slipper vi det til værs eller til deponering. Vi må
bli mye flinkere til å finne nye bruksområder for våre sidestrøm-
mer, sa Bjelland før han rundet av med å understreke hvilken be-
tydning selskapets omdømme i lokalsamfunnet har.