Hva mener du om regionen vår?
Thor Otto Lohne , 61 år
Selvstendig næringsdrivende
Leder av Karmøy Næringsråd
Hva gjør du i dag?
Jeg er en av fire grunnleggere av to relativt nyetablerte selskaper. I North
Sea Infrastructure AS, som er et eierselskap for gassinfrastruktur, er jeg
er arbeidende styreleder. I Borgland Advisory AS, som er et rådgivnings-
selskap, er jeg såkalt «partner». I tillegg er jeg nyvalgt leder av Karmøy
Næringsråd. Når det gjelder tillitsverv, så er jeg er leder for en årlig Eu-
ropeisk gasskonferanse for Norsk Petroleumsforening samt at jeg sitter
i styret for Stiftelsen Vigsnes Grubeområde.
Hvilke tanker har du om næringslivet i regionen vår?
Haugalandet er et felles bo- og arbeidsmarked. Det er slik det må ut-
vikles. Det må være kontinuerlig oppmerksomhet på hvor og hvordan
arbeidsplasser kan skapes. Det er arbeid og verdiskaping som er forut-
setningen for vår velferd.
Næringspolitikk som tiltrekker private investeringer og stimulerer til
privat verdiskaping og sysselsetning er svært viktig. Haugalandet må ha
vekst tilsvarende veksten i Stavanger- og Bergensregionen og landet for
øvrig. Lavere vekst i verdiskapingen vil være den sterkeste faktoren som
svekker velferdstilbudet og Haugalandet som bo- og arbeidsmarked.
Trenden på Haugalandet viser svakheter. Både verdiskaping og inves-
teringer må økes.
Hva mener du om kommunikasjonen i distriktet vårt?
Kommunikasjon er et samspill – et samspill til bysentrum, næringsom-
råder, lufttransport og sjøtransport.
I dette samspillet må E134 og E39 bli bedre for å sikre utvikling av næ-
ringsvirksomhet på Haugalandet. Derfor er prosjektene Rogfast, Hord-
fast og Haukelifjell viktige. Jeg har inntrykk av at Haugalandkommunene
og ulike interesse-organisasjoner jobber godt med påvirkning av nasjo-
nale organer, fylkesorganer og offentlige veiselskap.
Et godt rutenett på flyplassen er viktig for nesten all næringsvirksomhet
på Haugalandet - særlig internasjonalt rettede virksomheter. Rutetilbu-
det de siste årene er blitt redusert. Det er ikke bra. Nå er det privat drift
ved flyplassen. Ansvarlige har substans, mening og retning. Det er bra.
For Haugalandet er utvikling av havneområdene også viktig for nærings-
virksomhet. Stikkord; containerhavn for handelsnæringen med flere,
cruisehavn for reiselivsnæringen, bulkhavn for prosess industrien, offs-
horebaser for petromaritim næring etc. Disse havnene har betydelige
ringvirkninger for landbaserte næringer.
Hvem gjør en god jobb for regionen?
Her ønsker jeg å trekke fram Karmsund Havn IKS, som er blitt en suksess
og er et eksempel på organisering av samhandling mellom kommunene.
Jeg ønsker også å trekke fram næringsklyngen i Husøy området hvor
basis for denne er fiskeri-/ fórindustri, offshore-/leverandørindustri og
transport. Den er eksempel på at effektiv havnedrift for bulk, gods og fisk-
eri i kombinasjon med næringsareal, gode logistikktjenester, el-, gass- og
vannforsyning har tiltrukket betydelige private investeringer. Verdiska-
pingen og investeringene i området er flere milliarder. Det er bra.
Hva burde vi satset mer på?
Rogaland fylke mener følgende næringer blir viktige framover: petro-
leumsnæringen, fornybar energi, prosessindustrien, landbruket, hav-
bruksnæringen, reiselivs - og opplevelsesnæringene. Satsinger i disse
sektorer må forventes å ville bli støttet politisk og med midler fra fylket.
38
JOBB & NÆRING
Innovasjon Norge mener følgende næringer blir viktige framover:
solcelle produksjon, batteriproduksjon, bioprotein og datalagring.
Satsninger i disse sektorer må forventes vil bli støttet med kompe-
tanse og midler fra Innovasjon Norge.
På mange av områdene som Rogaland fylke og Innovasjon Norge
trekker fram kan Haugalandet ha muligheter. Her gjelder det det å
snu kappen etter vinden.
Hvordan mener du Haugalandet ser ut om 10 år?
Jeg har nevnt prosjektene Rogfast, Hordfast, og Haukelifjell. Blir
konsekvensene av disse prosjektene at Haugalandet blir et knu-
tepunkt eller veikryss? Det var Egil Severeide som tok opp dette
spørsmålet i et innlegg jeg hørte. Dette spørsmålet må en ta på alvor.
Jeg tenker vi blir knutepunkt. Haugalandskommunene vil samar-
beide godt om offentlige investeringer, det vil bli stimulert til jobb
vekst og verdiskaping i privat sektor, næringsvirksomheter vil få
gode kommunale tjenester og «riktige» skatter og avgifter.
Dette krever at Haugalandkommunenes saksbehandling i større
grad må inkludere næringsinteressene i ulike avveiinger for å kun-
ne forbedre sin næringsvennlighet. Dette krever kontinuerlig høy
bevissthet hos Haugalandkommunens ansatte og politiske organer
om hvordan innkjøp, investeringer, planprosesser og eierstyring
kan legge til rette for økt verdiskaping i privat sektor. Det er viktig
at Haugalandkommune sammen har forståelse for hvilke næringer
som bidrar til sysselsetningen. Haugalandkommunenes samar-
beidsevne om offentlige investeringer kan være avgjørende.
Hvor i regionen tror du der vil bli størst aktivitet
i fremtiden?
Det er brutto 5.000 dekar næringsareal inklusiv havn på Gismar-
vik. Dette er interessant utgangspunkt for industrietableringer til
Haugalandet. Jeg har tro på at nedlagt arbeid og grunnlagsinveste-
ringer vil bære frukter. Eierskapet er nå restrukturert og strategi-
arbeid pågår. Tenker at dette vil bli bra.
Hva er viktig for at regionen skal være attraktiv for
nyetableringer?
Steder som er attraktive vokser gjennom innflytting, mens steder
som er lite attraktive vil oppleve at antallet som flytter ut overstiger
antallet innflyttere, slik at folketallet synker. Næringsutvikling gir
bostedsattraktivitet. Det er kanskje den viktigste, men det må mere
til.
Attraktive by-sentrum gir kvalitet til samfunnet og bostedsattrak-
tiviteten. Har Kultur- og idrettssatsing gir kvalitet til samfunnet og
bostedsattraktiviteten. Idrettssatsingen synes jeg er bra. På kultur-
siden mangler Haugalandet en «storstue». By-sentrum transforma-
sjons-prosesser, idrettshaller og kulturhus er offentlige investerin-
ger som har stort potensiale for lokal privat verdiskaping.
Hva savner du i vår region?
Her er også svaret gitt. Næringslivet er ikke opptatt av kommune-
eller fylkesgrenser. Haugalandets attraksjonskraft ligger i helhetlige
løsninger. Haugalandkommunen må sikte mot løsninger som driver
samfunnsutviklingen for hele Haugalandet.