Jobb & Næring OKTOBER 2018 - Page 9

AOF Haugaland er en av landets største fagskoler innen helse og oppvekstfagene. Utdanningsinstitusjonen har den høyeste fagskoleakkrediteringen det er mulig å få i Norge. Per i dag er det bare tre fagskoler med en slik akkreditering og AOF Hauga- land er foreløpig den eneste innen helse og oppvekstfagene. Etterspørselen vil øke AOF Haugaland har jobbet lenge med å framsnakke yrkesfagene. Å få seg en skik- kelig fagutdanning skal være like verdifullt som å bli akademiker. –Vi ser også at etterspørselen etter kvalifi- serte fagfolk kommer til å bli stor i årene som kommer. De siste 10-15 årene har vi sett at arbeidsplasser forsvinner fra Nor- ge og havner i lavkostland. Prosjekter som krever mye arbeidskraft er billigere å få ut- ført i land der arbeidskraften er billigere. Skal vi klare å snu denne utviklingen, må vi skaffe oss verdens beste fagarbeidere. Vi er i posisjon til å klare dette. – På hvilken måte? – Fordi fagforeningene og bedriftsledels- ene har jobbet sammen og ikke vært mot- parter. Vi lider dessuten ikke av teknolo- givegring, i motsetning av hva som er tilfel- let blant de fagorganiserte i mange andre land. Norge har i dag verdens beste fagar- beidere. Er vi offensive, er det fullt mulig å hente mange arbeidsplasser tilbake igjen. Aldri ferdig utlært – I dag er AOF Haugaland først og fremst en kompetansepartner for arbeidslivets, minner han oss også om. Han er i sitt ess når han fortsetter på budskapet sitt: – Den norske fagarbeideren må forstå at man er aldri ferdig utlært. Det å utvikle lærende organisasjoner forutsetter at man driver systematisk opplæring paral- lelt med det daglige arbeidet. Det må mer kunnskaper og flere ferdigheter inn. Det gjør også at fagarbeideren er nøkkelen til å jobbe smartere i bedriftene våre. – Du nevnte «Den nye fagskoleloven». Kan du si noe mer om den og hva den betyr? Den 1. juli i år trådte Lov om høyere yrkes- faglig utdanning i kraft. Sigmund Fosse be- nevner den som Fagskoleloven. – Vi har jobbet knallhardt over lang tid med å få Regjering og Storting til å utfor- me dette nye lovverket. Det bygger nett- opp på «Den norske modellen». Fagbrevet er Trinn nr 1. Etter å ha jobbet noen år, kan du ta en fagskoleutdanning og bygge vide- re på, altså Trinn 2. Vi i AOF har som nevnt slike utdanningstilbud innen helsefagene og oppvekstfagene samt noen andre fag- felt, sier han og etterlater en ubendig tro på at organisasjonen hans skal bidra til å løfte stadig flere, store grupper arbeidstak- ere videre mot enda mer spennende, me- ningsfylte jobber. Det går ei heftig og viktig historisk linje gjennom den jobben de gjør i AOF Haugaland. Kommentar Terje Emil Johannessen Hviler aldri lenge på laurbærene LO i Nord-Rogaland markerer fredag 26. oktober at det har gått 100 år siden fagforeningene i LO-familien i Haugesund gikk inn i en samorganisasjon for å ivareta felles interesser. Det skjedde den 3. juni 1918. Byen hadde hatt klubber og foreninger utgått fra ulike fagforbund i en årrekke, men de jobbet hver for seg og sto ikke samlet i saker der med- lemmene hadde felles interesser. I en sam- organisasjon kunne de opptre mer enhetlig. Tidene den gang var turbulente. Bedrift- ene drev de ansatte like hardt som de drev maskinene sine. Arbeidsdagene kunne være dobbelt så lange som i dag. Lønningene var elendige, arbeidsforholdene ofte helsefar- lige og uholdbare. Konfliktene økte etter hvert som arbeidsfolk organiserte seg for å ivareta egne interesser. I årene som fulgte forsterket LO-forbundet samarbeidet seg mellom på bedriftene ved å etablere felles klubber for de forskjellige yrkesgruppene på samme arbeidsplass. De kunne dermed stå fram overfor sine arbeidsgivere med stor tyngdekraft. takket være et godt samspill mellom dyktige arbeidsgivere og et profesjonelt tillitsvalgt- apparat. De store offshorebedriftene har klart å omstille seg til et tøffere marked og henge med i den globale konkurransen. Ai- bel er et flaggskip for haugalendingene på samme tid som Kværner er det for sunn- hordlendingene. På samme måte kan vi trekke fram Saudas lange industrihistorie i skiftende markeder, for ikke å snakke om Hydro aluminiums sat- sing på Karmøy på 60-tallet og oppbygging- en av den avanserte Kårstø-terminalen på 80-tallet. De LO-tillitsvalgte har spilt viktige roller i prosjektgjennomføringene og ivare- tatt både avtaleverk og HMS-bestemmelser i god dialog med arbeidsgiversiden. Gjennom dialog og gjensidig tillit er det skapt bedrift- er med store verdiskaping og som holder høy internasjonal standard. Skoleeksempler på «Den norske modellen». Også i offentlig sektor har det skjedd en fantastisk utvikling og der det godt organiserte samarbeidet har vært en av bærebjelkene. Gjennom disse hundre årene er LO’s his- torie på Haugalandet smekkfull av konflik- ter og tøffe oppgjør med bedriftseierne. Engasjementet gikk imidlertid mye lenger enn egne lønns- og arbeidsvilkår. Fagfor- eningene var i like stor grad opptatt av de sosiale kårene for sine familier, bedre bo- liger, sanitære forhold, helsestell og skole- gang. Fokuset var også skarpt på de som sto utenfor arbeidsmarkedet, på trygderettig- heter og ikke minst de elendige forholdene i fattigomsorgen. I desember 1932 arranger- te for eksempel LO-apparatet i Haugesund en massedemonstrasjon fram til rådhuset fordi Haugesund forsorgsvesen hadde ned- satt minstesatsene på stønader til «de tren- gende». De LO-organiserte og deres tillitsvalgte har underveis hatt få muligheter til å hvile på laurbær. Arbeidslivet er i kontinuerlig end- ring, både i offentlig og privat sektor. Også stat, fylkeskommuner og kommuner gjen- nomgår både organisatoriske endringer og kutt-situasjoner. Tjenester konkurranseut- settes; folk mister trygge jobber. I leveran- dørindustrien har vi i en årrekke vært vitne til at innleiefirmaer med billig utenlandsk arbeidskraft undergraver tariff- og arbeids- tidsbestemmelsene, grunnsteinen i norsk arbeidsliv. Samme utvikling ser vi i deler av bygge- og anleggsbransjen. Det som kunne ha vært gode jobber for våre egne ungdom- mer, fordunster i kjølvannet av kortsikte økonomiske hensyn. I dag utgjør innleid, utenlandsk arbeidskraft en stor del av pro- sjektbemanningene for eksempel hos Aibel på Risøy. LO i Nord-Rogaland anno 2018 er en orga- nisasjon som sammen med resten av fagbe- vegelsen kan sole seg i oppnådde resultater. Her på Haugalandet er der gjennomført sto- re industrietableringer som er dradd i land Fagforeningsfellesskapet har endret seg mye siden 1918 også hos oss. Her hos oss er det etter hvert godt forankret i alle kom- muner. LO og LO-forbundene står fortsatt tungt i landskapet, nyter respekt og har et godt skolert tillitsvalgtapparat. Det er bare å ønske vår lokale samorganisasjon lykke til med de første hundre årene. Jeg tror ikke at jeg er på villspor når jeg slår fast at det vil være behov for dens innsats i det norske JOBB & NÆRING 9 åre- samfunnet også i de kommende hundre ne. Parallelt med at de organiserte arbeiderne søkte større makt og innflytelse, og samar- beidet mellom partene i arbeidslivet har fått utvikle seg, har den norske velferdsstaten skritt for skritt blitt formet til det den er i dag. De store skrittene ble tatt i tiårene etter den andre verdenskrigen. Staten bidro ak- tivt med boligfinansiering. Utdanningssys- temet ble løftet slik at det kunne inkludere alle. Vi fikk et moderne helsevesen. Staten engasjerte seg også sterkere i industripoli- tikken. De grepene som ble tatt, skapte ster- ke offentlige finanser, som igjen muliggjorde utbyggingen av infrastrukturen rundt om i hele landet. Når fagforeningene i LO-familien i Nord-Rogaland markerer 100-årsjubileet på Scandic Maritim Hotell førstkommende fredag kveld, er det sikkert med et tvende sinn. De har mye å være stolt av, men de har fortsatt også mye å være bekymret over og sloss for om de skal ivareta sine medlem- mers interesser.