Jobb & Næring OKTOBER 2018 - Page 8

Sigmund Fosse i AOF Haugaland: – Den norske modellen en suksessfaktor! - På mange måter speiler vi den fantastiske utviklingen som har skjedd i norsk arbeidsliv de siste hundre årene, sier daglig leder i AOF Haugaland, Sig- mund Fosse. Han gratulerer LO i Nord Rogaland med jubileet. Fagbevegelsen har også i vårt distrikt vært en pådriver for opplysningsforbundet. I dag står AOF-avdelingen på egne bein og driver det særs godt. Terje Emil Johannessen Han har hatt jobben siden 1995 og kan i dag skryte av at han leder den største AOF-avdelingen i Norge. – Vi er nasjonalt ledende på flere av våre fagområder. Det skyldes de fabelaktige medarbeiderne våre og at vi kjent vår besøkelsestid og satset riktig på rette tids- punkter. I dag har avdelingen i Haugesund 22 administrativt ansatte og mellom 250 og 300 på lønningslisten som lærere. Blant de ansatte er to fagskoleansatte i Stavan- ger. De er dessuten i ferd med å ansette en 8 JOBB & NÆRING person i Kristiansand som skal følge opp Agderfylkene i forhold til fagskolesatsing- en. Sosial arv er fortsatt en barriere Sigmund Fosse og hans medarbeidere har i likhet med AOF også et historisk blikk på dagens utdanningssamfunn, der alle barn og unge i utgangspunktet har et likestilt utdanningstilbud helt fram til høyeste uni- versitetsnivå. I etterkrigstiden har vi hatt en utdanningsrevolusjon her i landet. – Men samtidig ser vi ofte at vi den dag i dag reproduserer sosial status. Ungene i familier som sliter, har ofte vanskelig for å hekte seg på et langvarig utdanningsløp. Hvem foreldrene er, betyr mye for hvilken utdanning ungene velger. I den andre end- en av utdanningspyramiden ser vi samtid- ig andre trekk som bekymrer stadig flere. Kanskje er vi i ferd med å få for mange aka- demikere? Vi nærmer oss et oppgjør med det sosiale mantraet om at vi ikke er vel- lykkede dersom vi ikke har en akademisk utdanning, sier Fosse og legger ikke skjul på at han mener at det akademiske jåleriet må ta slutt jo snarere jo bedre. En god yr- kesutdanning er like så viktig og menings- fylt. . I sommer fikk vi en helt ny fagkolelov, lov om høyere yrkesfaglig utdanning. Den plasserer fagskolen som høyere utdanning med studiepoeng og gir voksne med fag- brev muligheter for å ta høyre utdanning basert på den fagutdanningen de har. Fag- skoleutdanning er høyere utdanning med en solid praktisk og yrkesrettet forankring. I fagskolen gir vi dyktige fagarbeidere en formell videreutdanning, uten at de treng- er å gå inn i et akademisk skoleløp. Reform 94 ga et løft Ser han seg tilbake, slår han fast at det har skjedd en formidabel utvikling. – Vi som er opptatt av kompetanseutvik- ling blant vanlige, voksne folk, fikk et ge- digent løft med Reform 94. En rekke nye fag ble lagt inn som lærefag. Tidligere var det håndverks- og industrifagene som do- minerte. Vi jobbet mye med oppfølgingen av reformen, ikke minst overfor dem som hadde lang yrkespraksis i et lærefag, men ingen annen dokumentasjon enn nettopp den. Tusener fikk nå muligheten til å ta et fagbrev. Den dag i dag er det fortsatt mye ugjort her, men de store mengdene folk er tatt. Av den grunn er det utrolig viktig at den nye fagskoleloven nå er på plass. For oss innebærer det at en masse, dyktige fagfolk nå får en sjanse til å løfte seg vide- re.