kommentar 37
vi bruker hyppig både ISO 3200 og ISO 6400 uten å blunke . Og straffes bare beskjedent med korn og økt bildestøy .
Selv på bare ISO 400 var straffen for å bruke Tri-X-filmen betydelig mer korn i bildet enn med lysbildefilmene jeg brukte den gang , for eksempel Kodak Ektachrome på ISO 100 og superfilmen Kodachrome på ISO 64 , om jeg ikke husker feil .
På den andre siden var nettopp kornet noe som gjorde Tri-X populær . Det ga bildene en aura av autentisitet , det var bilder fra det virkelige liv , slik pressefotografene gjenga det i aviser og magasiner .
– Ordentlige fotos skal ha korn Egenskaper knyttet til kornethet og fargegjengivelse er altså noe av det som har endret seg mye etter at fotograferingen ble digital . I så stor grad at flere kjente fotografer har stått frem og klaget over at bildene deres ikke lenger ser ut som fotografier . Mens mange av oss andre er glad for at vi nå kan fotografere helt « rent », så å si uten antydning til korn i det hele tatt .
Med det beste digitale kamerautstyret og de beste skjermene må vi nesten bruke lupe for å se pikslene som bildet er bygd opp av , og det skal ikke lange betraktningsavstanden til før bildet er så rent og glatt og kornfritt at man knapt tror det er et fotografi .
Er det dette som er den største velsignelsen med den digitale kamerarevolusjonen , at bildene ikke lenger trenger å se ut som om de er fotografier ?
Nei , det er jeg uenig i .
Drastisk forbedring av lysfølsomhet Egentlig er det vel utviklingen vi har vært vitne til de aller siste årene som etter min mening er det beste som har skjedd med digitalkameraene . Jeg snakker om hvitbalanse .
Mange av mine tidlige digitale bilder ser ikke så bra ut i dag , selv om jeg syntes de
Toralv Østvang har lang fartstid som journalist , først i dagspressen og de siste 30 år i de norske utgavene av PC World , Macworld og Computerworld . Siden 1995 har han skrevet mye om digitalkamerateknologi og utgir nå sin egen blogg om emnet :
Toralv Østvangs kamerablogg www . kamerablogg . no
var flotte for noen år siden . Det er først og fremst bilder tatt i dårlig lys jeg har i tankene . Gjerne bilder tatt innendørs .
For vel et par uker siden når dette skrives , ble jeg bestefar igjen . I begynnelsen av januar , en av disse mørke vintermånedene , med korte dager , til og med så langt sør som Oslo . Med livsledsager fra Hammerfest har jeg fått høre mange ganger at jeg ikke har noe å klage over i så måte , men det er likevel frustrerende ikke å ha fått tatt et eneste bilde i dagslys av den nye verdensborgeren på snart tre uker .
Selv under ganske tidlige ettermiddagsbesøk har skumringen meldt sin ankomst , og muligheten til å utnytte dempet vinterdagslys gjennom vinduene til noen fine babyportretter har ikke vært til stede ennå .
Men irritasjonen over at det ikke har budt seg noen anledning til å fotografere barnebarnet i dagslys , stikker ikke dypt . Jeg skal jo innrømme at jeg har tatt noen hundre bilder allerede . Og selv om alle er tatt i innendørs lampelys , er de faktisk ganske gode , sånn rent lysteknisk vurdert , i hvert fall . Dette til tross for at jeg ikke en eneste gang har tatt bilde med blits .
Nr . 1 – 2017