Test - Høyttalere
Roksan Darius
London Calling
Håkon tester Roksan Darius
Ok, så er overskriften et billig tjuveri, men pokker heller. London calling er en bra beskrivelse av det faktum
at det Londonbaserte audiofirmaet Roksan har laget
et sett høyttalere som setter dype spor i sjela. Bli med
og lytt på Darius!
47 store sedler er ikke billig for et par stativhøyttalere.
Roksan legger lista høyt her, jeg vil rett og slett sitere
deres egen beskrivelse av plan og fokus, for jeg mener
dette har en viss relevans for det jeg kommer til å si
senere i artikkelen…:
It had long been a dream of Roksan to create a reference
loudspeaker that delivered an open, detailed sound, superior bass response and high efficiency housed in the modest
dimensions of a standmount design. The Darius S1 is the
exciting result of this desire. For quite some time we have
been working on applying our knowledge of room acoustics
Side 90
into the design to create the best possible bass reproduction
from a small cabinet.
Ja, det ovenstående er neppe en unik plan blant høyttalerprodusenter her i verden. Likeledes vet vi at det
er sjelden det virkelig klaffer på alle forsettene på en
gang. De gangene vi har vært i nærheten, har det alltid vært et eller annet; størrelse, pris og kompleksitet
gjør som oftest et slikt produkt utilgjengelig for den
gemene hop. Og, i sannhetens navn, Roksan Darius er
vel ikke akkurat gratis den heller, men den er fortsatt
et drygt steg unna det eksempelvis Raidho skal ha for
sin konkurrent i klassen, C 1.1. Dessuten, selv om jeg
mener det er nokså brutalt å forlange gode 7000 ekstra
for de tilpassede stativene, finnes det fortsatt konkurrenter som forlanger det doble og mere til.
Roksan Darius er altså en middels stor stativhøyttaler, det er i hovedsak dybden som trekker størrelsen
opp. Noe volum må til om man vil levere noe nedover
i frekvensområdet, og det vil man, som kjent. Spesielt om man vil ha en 5,5-tommer i aluminium til å
gjøre jobben. En del kontruksjonsmessige detaljer
må dermed bestemmes, selvsagt, en av dem er jo at
elementet må kunne bevege seg seriøst mye. I Darius’
tilfelle betyr dette faktisk hele 12 millimeter, ikke til å
undres over at det kalles long throw… Nå er det også
sånn at en bevegelse på over 1 cm må ta en viss tid, og
selv om vi ikke snakker minutter her, er det tross alt
et regnestykke hvor langt man skal bevege en 15-tommer for å flytte omlag samme mengde luft som denne
5,5-tommeren gjør i løpet av sin centimeter. Det blir
ikke langt! Og da er det lett å trekke den konklusjon
at 15-tommeren kan gjøre det kjappere, gitt at den har
en rimelig motorstyrke (magnet) til å skyve med. Jeg
skal ikke fordype meg mer i dette temaet, selv om det
åpenbart vil si noe om hvordan høyttaleren løser sine
oppgaver. Vi kommer litt tilbake til det, når vi snakker
om lyden fra Roksan Darius, om et par avsnitt.
de utlegninger, Darius er en sjelden
høyttaler, kan vi fastslå. På toppen troner altså den ekstremt luftige bånddiskanten, en ting er at den er kjent
for sin begrensede spredning i det vertikale plan, Roksan har også valgt å begrense det horisontalt. en tydelig wave-guide (kall det gjerne et lite horn), sørger
for å samle spredningen, fokusere energien og fyre i et
smalere område enn elementet naturlig vil kunne gjøre. Dette har den s