AUDIOphile No.1 - Page 88

veldig gode og behagelige på vokalverker, så vel klassisk som andre typer sang. Kor er barnemat. Store klassiske verker likeså. I sistnevnte tilfelle hender det vi får enkelte underlige utslag som avspeiler nevnte aksentuering av enkeltfrekvenser, men det er moderate utslag. Derimot skuffer de meg på mange rockeinnspillinger. De er som nevnt svært kresne av natur, og vil fort si fra på brutalt vis, når noe ikke stemmer. De vil stort sett ha brukbare innspillinger, og selv Deep Purples “Now What” blir fullstendig maltraktert etter å ha tatt turen gjennom Tune Marvel. Trist, og jeg undrer igjen på hva som egentlig er problemet, all den tid det meste andre fungerer så suverent. Gillan drukner i mixen, det er hardt, ubehagelig, rotete og ubehjelpelig. Spiller du derimot på moderat volum går det greit, dog ikke mer enn greit, da. Mer “vanlig” popmusikk trakteres for en stor del absolutt fornuftig, men det er når det blir mye gitar med fuzz, at det begynner å dra seg til. Mens swingende musikk som Monty Alexander’s “Hallelujah I love her so” fungerer fornuftig og lekent, om enn noe boomy i det rytmiske trommespillet. Det er denne noe uforutsigbare aksentueringen av enkeltfrekvenser, som nevnt. Tune Marvel Over på store klassiske orkestre, er vi igjen godt innenfor komfortsonen, og igjen leveres det med en slik livskraft og spilleglede, at alt annet blir trøtt i forhold. Vel tilbake på mitt normaloppsett, et tross alt svært våkent system med McIntosh MA8000 som driver Aurum Vulkan, blir plutselig forskjellene påtakelige. Mitt normaloppsett ligger i omlag samme prisleie som det testede (eller noe lavere), og spiller kvalitativt omlag like bra. Noe mer oppløst, betydelig mer solid og kontrollert bass, men til tross for sine dynamiske og hastighetsmessige kvaliteter, er det rene sneglefarten, i forhold til det rør/horn-oppsettet er herre for. Jeg tror i grunn folk som aldri har hørt et fornuftig oppsett med rør og horn begriper hva dynamikk og hurtighet egentlig Fasiten er vel at de fikser nesten alt på brilliant vis, så om du ikke er spesielt opptatt av tyngre rock, er Tune Marvel så definitivt noe som bør lyttes til om du tar musikken din seriøst. Dette er noe fullstendig annet, dette er livet selv, det er all verdens lek og galskap, pakket inn i en 1,5 meter høy boks. Måten å gjengi alle mulige akustiske instrumenter og stemmer på, er noe helt for seg selv, det er så live, så musikalsk kommunikativt, og så ekstremt underholdende, at du skal være bra døv, eller svært bitter, for å ikke fatte poenget. På den annen side betyr det at du må gå opp ruta med laveffekts single ended forsterkere, med alt det kan føre med seg. Selvsagt betyr det et uendelig antall timer med ren og skjær livsglede, men kanskje betyr det også sus og brum, knitring og frustrasjon. Det er nemlig tungtveiende årsaker til å velge den mest levende lyden, på samme måte som det er tungtveiende årsaker til å la det være. Visst sier jeg høyt og tydelig at livet er for kort for kjedelig hifi, men etterlever jeg det selv? Etter å ha hørt Tune Marvel her et par uker, er jeg tilbøyelig til å si nei. For dette her satte nye, dype spor i sjela. Tune Marvel, fulltone hornhøyttalere, € 11 000,Importør: Moiz Side 88 Side 89