AUDIOphile No.1 - Page 72

Test - Digital For å narre ut de innerste hemmeligheter, satte jeg en USB-stick i fronten, men fikk sporenstreks problemer. Men for å ta det beste først: Som jeg etter hvert ble tilvent fra WLD+211T, var det innledningsvis helt rett fram å spille av også fra USB memory stick. AAC (.m4a) filer er barnemat. Spiller i samme kvalitetsklasse som Spotify, selv om jeg vel hadde ventet meg en smule bedre. Spotify er en anelse spissere i klangene enn nevnte AAC-filer, men ikke dramatisk. Jeg likte vel USB inngangen ørlite bedre enn trådløs Spotify, men dette er uansett innenfor de mer subjektive bedømmelseskriterier, og ikke en objektiv beskrivelse av hva som er best. Går vi over på hi-rez wav-filer, lastes disse enkelt og hurtig, og synes på skjerm og app, men avspillingen gikk ikke helt etter planen. Eller, det vil si, den spilte det, jeg kunne til og med høre at det var til dels mye mer rom og klanger enn med Spotify og .aac, men et eller annet slet den med, for dette skurret! Forsøkte så med .flac, og den kunne ikke en gang avspilles. Inn i tenkeboksen, testet med annen nettverksspiller uten problemer. Ved nærmere sjekk, viser det seg at den høye oppløsningen var problemet, og filer opp til 24/48 setter faktisk grensen for full lesbarhet i denne spilleren. Litt nedskalering på filsiden, og alt var på stell. Og, ikke overraskende, filer med CD-kvalitet er tross alt de som spilles best også på M&J WLD+211T, godt å vite for de som vil finne ut hvor langt man kan strekke dette apparatet rent lydmessig. Men over til det mer hverdagslige, så kan vi prate litt om hvordan den står seg med gode Spotify-låter. Den dvelende, stillferdige låta “All about you” med Sophie Zelmani klinger greit, og opprettholder mye av den magiske stemningen som ledsager denne sangen. Jeg har hørt den med mer liv i mellomtonen, visst har jeg, for det er tendenser til en litt “gjerrig” utklingning fra denne spilleren. Har sagt det før, og sier det igjen, dette skal ikke være high-end, så alt er godt innenfor det som kan forlanges av kvalitet. Den luftige og fyldige låta “Unify” med Dominic Miller greier seg nydelig fra nedre mellomtone og oppover, svært lettflytende og elegant er det. Flott innsyn og behagelig klangstruktur. Jeg overraskes dog litt på den negative siden over de dypeste, lange, mye basstonene i denne låta. M&J-streamer en går hele veien ned, men mer diskrét enn jeg er vant med, og med klart mindre oppløsning enn normalen. Alt i alt bestått, men ikke så mye mer, egentlig. Men nå ser jeg jo selv at det er selveste hifi-snobben som skriver, jeg kunne like gjerne valgt å fokusere på det positive i en fortsatt kommunikativ og godt balansert helhet. Side 72 Mitchell & Johnson WLD+211T Test - Forsterkere Mitchell & Johnson Total Mitchell & Johnson Håkon tester fullt oppsett fra Mitchell & Johnson Går derfor videre på Johann Sebastian Bach, og hans nydelige konsert for to fioliner og strykerorkester (Deutsche Grammofon), og selv undertegnede er ikke så snobbete at jeg klarer kritisere dette her. Nydelig orden, behagelig, glatt klangkarakter, og brukbart med luft og rom rundt instrumentene. Selv kresne høyttalere som Aurum Vulkan nyter av dette signalet, ingen hardhet eller utskeielser å spore. Vi tør derfor også sjekke ut litt nyere heavy fra det britiske bandet Baroness, og deres nye skive “Purple”. Denne behandles med nødvendig respekt, en viss beherskelse finnes her, men såpass bør det i grunn være for å unngå at det blir skarpt. Det leveres nemlig med en passe mengde fylde og avslappethet i gjengivelsen, dette sikrer et godt, men allikevel tungt og ryddig uttrykk. Jeg kan trygt fastslå at allroundegenskapene finnes her i fullt monn. Alt i alt nøler jeg ikke med å utrope denne streameren til årets nykommerprodukt. Den er selvsagt ikke siste skrik i lydmessige undre, men den spiller så fornuftig at det er uangripelig, den har en brukervennlighet utenom normalen, den fungerer lytefritt, den er lettvin, elegant og flott på alle måter. Et fullstendig supert produkt for nåtiden og fremtiden, samtidig som den har dype røtter i fortiden, dette er vel alt man kan ønske seg av en kilde av i dag. Innertier fra Mitchell & Johnson! Mitchell & Johnson WLD+211T, streamer, radio, internettradio alt-i-ett-boks, kr. 4800,Importør er Moet Audio Jeg testet nyss Mitchell & Johnson’s nettverksspiller. Litt av en start, men store forventninger kan være skumle, så når vi nå sjekker ut et komplett M&J- anlegg, står da resultatene til forventningene? Jeg har altså nå satt sammen tidligere nevnte nettverksspiller med CD-spilleren CDD201V og forsterkeren SAP201V. Alt dette styres fra den samme fjernstyringen som fulgte med nettverksspilleren. Jeg har vel røpet i et aldri så lite dagboksnotat tidligere at dette anlegget satte meg litt ut, men heldigvis, skal jeg kanskje si, har tilvenning, spilling og lytting moderert opplevelsene noe. Det hadde vært litt i overkant for meg selv, nemlig, dersom dette tross alt billige anlegget hadde utfordret oppsett i helt andre prisklasser. I dagens samfunn, der blant annet diverse klasse D-varianter utfordrer gamle konstruksjoner med stor kraft, har nemlig veldig god lyd alle muligheter til å bli allemannseie. Jeg er vel av den oppfatning at bl.a. NAD D3020 er en svært god inngangsportal til god lyd, og det er nøyaktig i denne prisklassen dagens testede forsterker skal matches. CD-spilleren må på sin side møte en elegant spiller som Marantz CD5005 i Side 73