Test - Digital
For å narre ut de innerste hemmeligheter, satte jeg en
USB-stick i fronten, men fikk sporenstreks problemer.
Men for å ta det beste først: Som jeg etter hvert ble
tilvent fra WLD+211T, var det innledningsvis helt
rett fram å spille av også fra USB memory stick. AAC
(.m4a) filer er barnemat. Spiller i samme kvalitetsklasse som Spotify, selv om jeg vel hadde ventet meg
en smule bedre. Spotify er en anelse spissere i klangene enn nevnte AAC-filer, men ikke dramatisk. Jeg
likte vel USB inngangen ørlite bedre enn trådløs Spotify, men dette er uansett innenfor de mer subjektive
bedømmelseskriterier, og ikke en objektiv beskrivelse
av hva som er best. Går vi over på hi-rez wav-filer,
lastes disse enkelt og hurtig, og synes på skjerm og
app, men avspillingen gikk ikke helt etter planen. Eller, det vil si, den spilte det, jeg kunne til og med høre
at det var til dels mye mer rom og klanger enn med
Spotify og .aac, men et eller annet slet den med, for
dette skurret! Forsøkte så med .flac, og den kunne
ikke en gang avspilles. Inn i tenkeboksen, testet med
annen nettverksspiller uten problemer. Ved nærmere sjekk, viser det seg at den høye oppløsningen var
problemet, og filer opp til 24/48 setter faktisk grensen
for full lesbarhet i denne spilleren. Litt nedskalering
på filsiden, og alt var på stell. Og, ikke overraskende,
filer med CD-kvalitet er tross alt de som spilles best
også på M&J WLD+211T, godt å vite for de som vil
finne ut hvor langt man kan strekke dette apparatet
rent lydmessig.
Men over til det mer hverdagslige, så kan vi prate litt
om hvordan den står seg med gode Spotify-låter. Den
dvelende, stillferdige låta “All about you” med Sophie
Zelmani klinger greit, og opprettholder mye av den
magiske stemningen som ledsager denne sangen. Jeg
har hørt den med mer liv i mellomtonen, visst har jeg,
for det er tendenser til en litt “gjerrig” utklingning fra
denne spilleren. Har sagt det før, og sier det igjen, dette skal ikke være high-end, så alt er godt innenfor det
som kan forlanges av kvalitet.
Den luftige og fyldige låta “Unify” med Dominic Miller greier seg nydelig fra nedre mellomtone og oppover, svært lettflytende og elegant er det. Flott innsyn
og behagelig klangstruktur. Jeg overraskes dog litt på
den negative siden over de dypeste, lange, mye basstonene i denne låta. M&J-streamer en går hele veien ned,
men mer diskrét enn jeg er vant med, og med klart
mindre oppløsning enn normalen. Alt i alt bestått,
men ikke så mye mer, egentlig. Men nå ser jeg jo selv
at det er selveste hifi-snobben som skriver, jeg kunne
like gjerne valgt å fokusere på det positive i en fortsatt
kommunikativ og godt balansert helhet.
Side 72
Mitchell & Johnson WLD+211T
Test - Forsterkere
Mitchell & Johnson
Total Mitchell & Johnson
Håkon tester fullt oppsett fra
Mitchell & Johnson
Går derfor videre på Johann Sebastian Bach, og hans
nydelige konsert for to fioliner og strykerorkester
(Deutsche Grammofon), og selv undertegnede er ikke
så snobbete at jeg klarer kritisere dette her. Nydelig
orden, behagelig, glatt klangkarakter, og brukbart
med luft og rom rundt instrumentene. Selv kresne
høyttalere som Aurum Vulkan nyter av dette signalet,
ingen hardhet eller utskeielser å spore.
Vi tør derfor også sjekke ut litt nyere heavy fra det
britiske bandet Baroness, og deres nye skive “Purple”.
Denne behandles med nødvendig respekt, en viss beherskelse finnes her, men såpass bør det i grunn være
for å unngå at det blir skarpt. Det leveres nemlig med
en passe mengde fylde og avslappethet i gjengivelsen,
dette sikrer et godt, men allikevel tungt og ryddig uttrykk. Jeg kan trygt fastslå at allroundegenskapene
finnes her i fullt monn.
Alt i alt nøler jeg ikke med å utrope denne streameren
til årets nykommerprodukt. Den er selvsagt ikke siste
skrik i lydmessige undre, men den spiller så fornuftig at det er uangripelig, den har en brukervennlighet
utenom normalen, den fungerer lytefritt, den er lettvin, elegant og flott på alle måter. Et fullstendig supert
produkt for nåtiden og fremtiden, samtidig som den
har dype røtter i fortiden, dette er vel alt man kan ønske seg av en kilde av i dag.
Innertier fra Mitchell & Johnson!
Mitchell & Johnson WLD+211T, streamer, radio,
internettradio alt-i-ett-boks, kr. 4800,Importør er Moet Audio
Jeg testet nyss Mitchell & Johnson’s nettverksspiller.
Litt av en start, men store forventninger kan være
skumle, så når vi nå sjekker ut et komplett M&J- anlegg, står da resultatene til forventningene?
Jeg har altså nå satt sammen tidligere nevnte nettverksspiller med CD-spilleren CDD201V og forsterkeren SAP201V. Alt dette styres fra den samme
fjernstyringen som fulgte med nettverksspilleren. Jeg
har vel røpet i et aldri så lite dagboksnotat tidligere
at dette anlegget satte meg litt ut, men heldigvis, skal
jeg kanskje si, har tilvenning, spilling og lytting moderert opplevelsene noe. Det hadde vært litt i overkant
for meg selv, nemlig, dersom dette tross alt billige anlegget hadde utfordret oppsett i helt andre prisklasser. I dagens samfunn, der blant annet diverse klasse
D-varianter utfordrer gamle konstruksjoner med stor
kraft, har nemlig veldig god lyd alle muligheter til å
bli allemannseie. Jeg er vel av den oppfatning at bl.a.
NAD D3020 er en svært god inngangsportal til god
lyd, og det er nøyaktig i denne prisklassen dagens testede forsterker skal matches. CD-spilleren må på sin
side møte en elegant spiller som Marantz CD5005 i
Side 73