Test - Digital
Heed DAC
Inni mitt hode
Håkon tester Heed DAC
men allikevel merkbart, et flortynt slør trekkes for.
Samtidig får musikken liv og nærvær, så for min del,
har de små detaljene lite og intet å si i sakens anledning. Her må jeg dessuten gjette litt, og antar det
forskjellene relaterer seg til ren impedanstilpasning.
Det finnes en del komponenter som er litt kilne på
det der.beyerdynamic-dt770pro-kop-
fhoerer-3
…er det mye rart. Men i det minste har det nå blitt
noe mer organisert, ettersom jeg har latt en herlig
Heed DAC overta det digitale domene, mens Trafomatic tar det analoge!
Jeg har tidligere testet Heed DA. I den testen var
Windows 8-driver ikke å oppdrive til USB-inngangen, og, selv om den er det nå, er det ikke akkurat
rett fram fortsatt. Den driveren som nå kan lastes
ned fra Heed’s hjemmesider, ville nemlig ikke installeres, grunnet en eller annen beskyttelsesdritt i fra
Windows. Importøren hjalp meg med noen oppbyggelige forklaringer fra selveste Internettet, og omsider
fikk jeg liv i USB-inngangen også. Denne omtalen vil
derfor kun relatere seg til strømmet musikk, matet
inn gjennom USB.
I min opprinnelige test benyttet jeg åpenbart forsterkere med relativt fornuftig inngangsimpedans, og
Heed DA responderte forbilledlig. Nå, som jeg skal
omtale hvordan den fungerer i lag med kun Trafomatic Head One, er det derfor på sin plass å si fra at jeg
har enkelte opplevelser som peker i en litt annen retning enn forventet. Som dere kan se ut av kommentarfeltet under linket artikkel, mener dessuten enkelte
at Trofamatic Head One ikke spiller særlig fornuftig
i lag med Beyerdynamic DT 770 Pro (250 Ohm). La
meg også samtidig meddele leserne om at min opplevelse av DT 770 250 Ohm (er ikke like imponert over
de andre variantene, hhv. 32 og 80 Ohm) er veldig,
veldig annerledes enn det enkelte andre mener om
den. Jeg er av den oppfatning, nemlig, at dette er en
helt rå hodetelefon i prisklassen, ferdig pratet. Dessuten mener jeg den er enda mer fantastisk når den får
spille i akkurat dette oppsettet, mer følger…
Innledningsvis under lytting til Heed / Trafomatic-kombinasjonen, kjente jeg meg skuffet over at
det låt litt vel tynt og lite slagkraftig; spesielt ble dette
svært tydelig ved bruk at den nokså lettbente Beyerdynamic T1. I tillegg oppsto en nesten metallisk,
“liten kant” i stemmeleiet, her var det åpenbart noe
som ikke stemte helt. Etter et par dagers frustrasjon
fikk jeg plutselig ideen med å prøve den bufrede utgangen, og vips, der satt’n! Fyldigere, roligere, kraftigere. Men joda, vi mister litt detaljer. Ikke signifikant,
Side 64
Jeg nevnte altså at en del mener at DT 770 ikke er
en god hodetelefon. Jeg ville nok heve øyenbrynene
en anelse dersom de ikke likte dem etter å ha hørt
hva de får til når de drives av Trafomatic Head One’s
300 Ohm’s utgang. Jo, det er fullstendig korrekt at
de har en viss festpukkel, videre er det korrekt at de
ikke representerer det siste skrik i detaljer, luftighet
og innsikt. Men de koster omlag 1500,- kroner, og
de spiller med en levende og medrivende stil, og de
spiller store ringer rundt opptil flere hodetelefoner
i prisklassen. I det jeg satte dem inn bak Heed DA
og Trafomatic Head One, bråvåknet de til en helt ny
hverdag. Og jeg lover dere at jeg slett ikke har drevet dem med undermåls hodetelefonforsterkere før,
heller! Kombinasjonen av Heed DA og Trafomatic
Head One er særdeles gjennomsiktig, fabelaktig elegant og silkeglatt, samtidig med et vell av klangfarger
og romfølelse. DT 770 overser ikke dette. Derimot
formidler den med en helt ny grad av åpenhet og
presisjon, som jeg slett ikke hadde tiltenkt den. Det
interessante med denne kombinasjonen, er at DT 770
nå låter betydelig nærmere T1 enn den før har gjort.
Før har jeg alltid opplevd den som relativt basstung,
dog selvsagt ikke i retning Beats-feit, men allikevel
med en klar tyndge, samt noen mangler på nyansering nedover. Plutselig er det nesten som blåst bort,
tilbake står en betydelig oppstrammet formidler, en
som blomstrer og lever som aldri før. Her er det for
meg veldig viktig å påpeke at jeg har drevet DT 770
med Trafomatic Head One mange ganger tidligere,
den store forskjellen denne gangen er faktisk den
særdeles åpne, elegante og livlige gjengivelsen fra
Heed DA, kombinasjonen er faktisk litt av en symbiose, der kombinasjonen på magisk vis oppleves
å være bedre enn enkelthetene. Men igjen; denne
gangen altså med “den dårligste” utgangen fra Heed
DA, den bufrede.
pic_t1_15-06_perspective-gradient-mirrow_v1
komme. Det skal rett nok sies at jeg ikke tror kombinasjonen av utgangsimpedansen på Trafomatic’en og
impedansen på T1 er den maksimale match. Uten å
ha prøvd det, kan jeg vel forestille meg at den noe rimeligere, og noe mørkere stemte Sennheiser HD 650,
vil kunne skape et meget spennende oppsett. Denne
klokker inn med optimale 300 Ohm, og presenterer
som nevnt en mørkere helhet enn T1. Beyer’s toppmodell spiller i overkant lyst i dette oppsettet, men
det som ofte skjer med såpass elegante komponenter
som her, er jo at helheten reddes av den silkeglatte
totalgjengivelsen. Så det blir altså verken hardt eller
ubehagelig, på den annen side blir det heller ikke
fullt så behagelig som det kunne ha vært, i en perfekt
verden. Vil vel ikke være feil å karakterisere dette
totalbildet som analytisk.
Men jeg tar det med stor ro. Muligens er det en
Sennheiser på vei til en postkasse nær meg før jeg
vet ordet av det, men foreløpig spiller jeg med det jeg
har, og det med stor, stor fornøyelse. Kombinasjonen
av Heed og Trafomatic er noe av det beste jeg har
hørt til drift av hodetelefoner, og sånn er det med
den saken!
Dere som er interessert i komponentene kan kontakte importøren, det er Moiz som importerer både
Heed og Trafomatic.
Men om jeg nå går over til nevnte T1, Beyer’s toppmodell, hva skjer? Jo, nyansene ble fler, bassen
klarere og mer distinkt, rommet større. Men for
første gang i mitt liv hører jeg tydelige familielikheter mellom DT 770 og T1, og akkurat det så jeg ikke
Side 65