AUDIOphile No.1 - Page 64

Test - Digital Heed DAC Inni mitt hode Håkon tester Heed DAC men allikevel merkbart, et flortynt slør trekkes for. Samtidig får musikken liv og nærvær, så for min del, har de små detaljene lite og intet å si i sakens anledning. Her må jeg dessuten gjette litt, og antar det forskjellene relaterer seg til ren impedanstilpasning. Det finnes en del komponenter som er litt kilne på det der.beyerdynamic-dt770pro-kop- fhoerer-3 …er det mye rart. Men i det minste har det nå blitt noe mer organisert, ettersom jeg har latt en herlig Heed DAC overta det digitale domene, mens Trafomatic tar det analoge! Jeg har tidligere testet Heed DA. I den testen var Windows 8-driver ikke å oppdrive til USB-inngangen, og, selv om den er det nå, er det ikke akkurat rett fram fortsatt. Den driveren som nå kan lastes ned fra Heed’s hjemmesider, ville nemlig ikke installeres, grunnet en eller annen beskyttelsesdritt i fra Windows. Importøren hjalp meg med noen oppbyggelige forklaringer fra selveste Internettet, og omsider fikk jeg liv i USB-inngangen også. Denne omtalen vil derfor kun relatere seg til strømmet musikk, matet inn gjennom USB. I min opprinnelige test benyttet jeg åpenbart forsterkere med relativt fornuftig inngangsimpedans, og Heed DA responderte forbilledlig. Nå, som jeg skal omtale hvordan den fungerer i lag med kun Trafomatic Head One, er det derfor på sin plass å si fra at jeg har enkelte opplevelser som peker i en litt annen retning enn forventet. Som dere kan se ut av kommentarfeltet under linket artikkel, mener dessuten enkelte at Trofamatic Head One ikke spiller særlig fornuftig i lag med Beyerdynamic DT 770 Pro (250 Ohm). La meg også samtidig meddele leserne om at min opplevelse av DT 770 250 Ohm (er ikke like imponert over de andre variantene, hhv. 32 og 80 Ohm) er veldig, veldig annerledes enn det enkelte andre mener om den. Jeg er av den oppfatning, nemlig, at dette er en helt rå hodetelefon i prisklassen, ferdig pratet. Dessuten mener jeg den er enda mer fantastisk når den får spille i akkurat dette oppsettet, mer følger… Innledningsvis under lytting til Heed / Trafomatic-kombinasjonen, kjente jeg meg skuffet over at det låt litt vel tynt og lite slagkraftig; spesielt ble dette svært tydelig ved bruk at den nokså lettbente Beyerdynamic T1. I tillegg oppsto en nesten metallisk, “liten kant” i stemmeleiet, her var det åpenbart noe som ikke stemte helt. Etter et par dagers frustrasjon fikk jeg plutselig ideen med å prøve den bufrede utgangen, og vips, der satt’n! Fyldigere, roligere, kraftigere. Men joda, vi mister litt detaljer. Ikke signifikant, Side 64 Jeg nevnte altså at en del mener at DT 770 ikke er en god hodetelefon. Jeg ville nok heve øyenbrynene en anelse dersom de ikke likte dem etter å ha hørt hva de får til når de drives av Trafomatic Head One’s 300 Ohm’s utgang. Jo, det er fullstendig korrekt at de har en viss festpukkel, videre er det korrekt at de ikke representerer det siste skrik i detaljer, luftighet og innsikt. Men de koster omlag 1500,- kroner, og de spiller med en levende og medrivende stil, og de spiller store ringer rundt opptil flere hodetelefoner i prisklassen. I det jeg satte dem inn bak Heed DA og Trafomatic Head One, bråvåknet de til en helt ny hverdag. Og jeg lover dere at jeg slett ikke har drevet dem med undermåls hodetelefonforsterkere før, heller! Kombinasjonen av Heed DA og Trafomatic Head One er særdeles gjennomsiktig, fabelaktig elegant og silkeglatt, samtidig med et vell av klangfarger og romfølelse. DT 770 overser ikke dette. Derimot formidler den med en helt ny grad av åpenhet og presisjon, som jeg slett ikke hadde tiltenkt den. Det interessante med denne kombinasjonen, er at DT 770 nå låter betydelig nærmere T1 enn den før har gjort. Før har jeg alltid opplevd den som relativt basstung, dog selvsagt ikke i retning Beats-feit, men allikevel med en klar tyndge, samt noen mangler på nyansering nedover. Plutselig er det nesten som blåst bort, tilbake står en betydelig oppstrammet formidler, en som blomstrer og lever som aldri før. Her er det for meg veldig viktig å påpeke at jeg har drevet DT 770 med Trafomatic Head One mange ganger tidligere, den store forskjellen denne gangen er faktisk den særdeles åpne, elegante og livlige gjengivelsen fra Heed DA, kombinasjonen er faktisk litt av en symbiose, der kombinasjonen på magisk vis oppleves å være bedre enn enkelthetene. Men igjen; denne gangen altså med “den dårligste” utgangen fra Heed DA, den bufrede. pic_t1_15-06_perspective-gradient-mirrow_v1 komme. Det skal rett nok sies at jeg ikke tror kombinasjonen av utgangsimpedansen på Trafomatic’en og impedansen på T1 er den maksimale match. Uten å ha prøvd det, kan jeg vel forestille meg at den noe rimeligere, og noe mørkere stemte Sennheiser HD 650, vil kunne skape et meget spennende oppsett. Denne klokker inn med optimale 300 Ohm, og presenterer som nevnt en mørkere helhet enn T1. Beyer’s toppmodell spiller i overkant lyst i dette oppsettet, men det som ofte skjer med såpass elegante komponenter som her, er jo at helheten reddes av den silkeglatte totalgjengivelsen. Så det blir altså verken hardt eller ubehagelig, på den annen side blir det heller ikke fullt så behagelig som det kunne ha vært, i en perfekt verden. Vil vel ikke være feil å karakterisere dette totalbildet som analytisk. Men jeg tar det med stor ro. Muligens er det en Sennheiser på vei til en postkasse nær meg før jeg vet ordet av det, men foreløpig spiller jeg med det jeg har, og det med stor, stor fornøyelse. Kombinasjonen av Heed og Trafomatic er noe av det beste jeg har hørt til drift av hodetelefoner, og sånn er det med den saken! Dere som er interessert i komponentene kan kontakte importøren, det er Moiz som importerer både Heed og Trafomatic. Men om jeg nå går over til nevnte T1, Beyer’s toppmodell, hva skjer? Jo, nyansene ble fler, bassen klarere og mer distinkt, rommet større. Men for første gang i mitt liv hører jeg tydelige familielikheter mellom DT 770 og T1, og akkurat det så jeg ikke Side 65