EAT E-GLO
Test - Vinyl
gjerast detaljar som eg ikkje har vore klar over at F9
kunne klare.
Lånerunde
Eg har fleire pickupar i skuffa mi, men desse er dei
einaste av skikkeleg referansekvalitet. Riaaen har
greidd alle dei prøvelsar eg har greidd å utsetje han
for. Eg hadde mistanke om at det faktisk er meir å gå
på, at eg ikkje har fått avslørt potensialet på denne
spesielle saken, som faktisk har løfta alt eg har av
pickupar ganske valdsamt.
EAT-e-Glo er i prisklassen der det konkurrerast med
Audio Research, Manley og Aestetix sine toppmodellar. Kjøper du slikt, er det sjølvsagt greitt å få meir ut
av pickupar til nokre få tusen kroner. Alle treng ein
kvardagspickup, som det ikkje er så nøye med når
det ikkje lyttast kritisk. Men når du brenn av over
seksti tusen for ein slik sak, har du forventningar om
å frigjere det som bur i pickupar i same prisleie. Då
vil du høyre ALT i rillene. Men det er eit svinearbeid
å rekvirere elitedivisjonspickupar an masse. Så eg rekvirerte alle godbitane i pickupsamlinga til Stig Arne
Skilbrei, og sette i gong.
Sidan eg hadde komme over eit riaatrinn med
såpass flotte kvalitetar, vart det nødvendig å hente
inn pickupar på eit høgre kvalitetsnivå enn eg har
til vanleg. Stig Arne Skilbrei var snill og lånte meg
sine beste MC-pickpuar frå Lyra, Denon og Koetsu.
Og dei skuffa ikkje. Dynamikk, tredimensjonalitet
og klangeigenskapar var oppe i ein divisjon eg aldri
hadde høyrt maken til. Eg fekk også inn ein Ikeda
9TS til utprøving, som får sin eigen artikkel, men
eg må nemne at kombinasjonen med EAT-e-glo var
magisk. Scena opna seg i lytterommet på ein måte
eg ikkje har fått med meg før. Mine beste erfaringar
med lydattgjeving her har vore med svære fulltoneelektrostatar, rørelektronikk der ARC SP 10 har forsterka opp signalet frå Vanden Hul MC 10, og skapt
svært realistiske inntrykk av tredimensjonaliet. Men
uansett kva eg har rigga opp, har eg alltid fått eit litt
samanklemt bilde, der djupna har vore avgrensa ute
på fløyane, i hjørna bak høgtalarane. Men det er ikkje
slike avgrensingar med dette oppsettet. Å spele Scheherazade (RCA LSC 2446) er rett og slett magisk.
Så langt har denne spesielle riaaen briljert med alt eg
har fora han med, og latt pickupane gjere sine spesialitetar utan å påverke dei på andre måtar enn å få
dei til å skine. Eg har mistanke om at EAT-e-glo kan
Side 60
klare kva som helst. Eg skulle gjerne hatt ein av dei
hysterisk signalsvake pickupane frå Audio Note eller
Ortofon, og sett om dei for ein gongs skuld kunne
klare seg utan trafo. Så eg har tigga meg til å låne
godbitar frå snille onklar på Hifisentralen, med stor
respons. Vi skal altså komme attende til dette.
ikkje kan seie eg har høyrt det betre. Det er nyanseringsevne så vel som makt bak fortissimoane, og det
er fullstendig støyfritt (om plata er slik, vel å merke).
I mellomtida har eg notert meg fylgjande på dei pickupane