Test - Vinyl
ZYX R1000 Airy 3 Cosmos X Cryo
ZYXene ikke krever spesielt lang innspilling.
Dette viste seg å holde stikk også med Cosmos,
fra ca 22 – 23 timer og fram til drøye førti timer
spilletid var det tydelig at noe skjedde, detaljer
steg tydeligere frem, bassen ble mere kontant,
separasjonen av instrumenter tydeligere; pickupen pustet lettere…
«Bassglad, gnistrer til i toppen» - var de første
stikkordene jeg noterte etter at det begynte å
løsne for Cosmosen.
fersk, den var ikke helt med hverken i toppen
eller ved store utsving, men spilte rett og slett litt
reservert.
Tross sin reserverte holdning, var det ikke
verre enn at det var greit og lytte til musikken
fra første skive, tidligere erfaring tilsier også at
Det var gjennomgangen av «Picture Book»,
debutskiva til Simply Red som provoserte fram
de ordene, ei skive med bra bass, dynamikk og
med mye smekk, her hadde Cosmos bra styr på
sakene. Vokalen til Mick Hucknall på Holding
Back The Years er upåklagelig og står tydelig ute
i stua, mens resten av bandet har sine definerte
plasser. No Direction er en fest av dynamikk
og viser hvor kjapp Cosmos er, den følger godt
med alle kjappe utsving.
Fra Picture Book gikk ferden videre til Donald Fagen og The Nightfly, sikkert velkjent for
mange, og ei skive som mer enn bekreftet inntrykket.
Jeg kan ikke stikkeunder en stol at samværet
med R1000 Cosmos ble hyggeligere og hyggeligere, og jeg dro fram flere og flere skiver,
noe nytt, men mest gamle saker, for å høre hva
pickupen kunne utrette med de; John Cougar
Mellencamp, Bachman-Turner Overdrive, Deep
Side 38
Purple, Allman Brothers, - det var noen fornøyelige kvelder hvor jeg lot meg engasjere av
å høre hvor mye Cosmos hentet ut av de gamle
rillene. Skivene jeg spilte, var skiver jeg nærmest
har vokst opp med, men nå hørte jeg de TYDELIGERE enn jeg kunne huske de, kontant og
presist.
Jeg tok meg i å tenke tilbake på R100 fra en tidligere test, den imponerte også, men jeg følte at
Side 39