AUDIOphile No.1 - Page 38

Test - Vinyl ZYX R1000 Airy 3 Cosmos X Cryo ZYXene ikke krever spesielt lang innspilling. Dette viste seg å holde stikk også med Cosmos, fra ca 22 – 23 timer og fram til drøye førti timer spilletid var det tydelig at noe skjedde, detaljer steg tydeligere frem, bassen ble mere kontant, separasjonen av instrumenter tydeligere; pickupen pustet lettere… «Bassglad, gnistrer til i toppen» - var de første stikkordene jeg noterte etter at det begynte å løsne for Cosmosen. fersk, den var ikke helt med hverken i toppen eller ved store utsving, men spilte rett og slett litt reservert. Tross sin reserverte holdning, var det ikke verre enn at det var greit og lytte til musikken fra første skive, tidligere erfaring tilsier også at Det var gjennomgangen av «Picture Book», debutskiva til Simply Red som provoserte fram de ordene, ei skive med bra bass, dynamikk og med mye smekk, her hadde Cosmos bra styr på sakene. Vokalen til Mick Hucknall på Holding Back The Years er upåklagelig og står tydelig ute i stua, mens resten av bandet har sine definerte plasser. No Direction er en fest av dynamikk og viser hvor kjapp Cosmos er, den følger godt med alle kjappe utsving. Fra Picture Book gikk ferden videre til Donald Fagen og The Nightfly, sikkert velkjent for mange, og ei skive som mer enn bekreftet inntrykket. Jeg kan ikke stikkeunder en stol at samværet med R1000 Cosmos ble hyggeligere og hyggeligere, og jeg dro fram flere og flere skiver, noe nytt, men mest gamle saker, for å høre hva pickupen kunne utrette med de; John Cougar Mellencamp, Bachman-Turner Overdrive, Deep Side 38 Purple, Allman Brothers, - det var noen fornøyelige kvelder hvor jeg lot meg engasjere av å høre hvor mye Cosmos hentet ut av de gamle rillene. Skivene jeg spilte, var skiver jeg nærmest har vokst opp med, men nå hørte jeg de TYDELIGERE enn jeg kunne huske de, kontant og presist. Jeg tok meg i å tenke tilbake på R100 fra en tidligere test, den imponerte også, men jeg følte at Side 39